Strandsonen krymper

Miljodirektoratet
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at strandsonen krymper. Det er andelen strandsone som er tilgjengelig for allment friluftsliv som blir mindre.

På tross av sterkt politisk fokus, har andelen strandsoneareal som ligger nærmere enn 50 meter fra en bygning (bygningsnært strandsoneareal) blitt fordoblet på landsbasis i perioden 2000-2012. Fra 8,3 prosent i 2000 til 16,7 prosent i starten av 2011. Tilgjengelig strandsone krymper i hele landet, men mest i Sør-Trøndelag, der de bygningsnære strandsonearealene har økt med nærmere 9 prosent bare siden 2005. Byggeaktivitet er hovedårsak til at tilgjengelig strandsone krymper.

Nytt er det at vi har fått statistikk for innlandsvassdragene. Den statistikken viser, på samme måte som for strandsonen, at det er en relativt stor byggeaktivitet også langs innlandsvassdragene, men at den kan være i ferd med å flate ut.

Færre søknader

Det er et politisk mål å unngå uønsket nedbygging av strandsonen. Tallene for 2011 viser at det fortsetter en fallende tendens for byggeaktivitet i strandsonen fra 2006, etter en oppgang i 2009. Den økende trenden i antall dispensasjonssøknader fra 2006 snudde i 2011, mens andelen innvilgede søknader har økt.

Et unntak er Aust-Agder som har en oppgang i antallet igangsatte bygninger de to siste årene. Hordaland er det fylket som har størst byggeaktivitet i strandsonen.

De fleste nye bygninger i 100-metersbeltet er fritidshus, og ble igangsatt utenfor tettstedene som spredt bebyggelse eller i hittil ubebygd terreng.

Tilgangen til areal potensielt egnet for allment friluftsliv, er som ventet dårligst i Oslofjordregionen. For Oslofjorden-regionen viser beregninger at bare 39 prosent av strandsonearealene er potensielt tilgjengelige for allmennheten. Med potensielt tilgjengelig strandsonearealer for allment friluftsliv, mener vi områder som verken er for bratte, eller er beslaglagt av vei, jernbane, dyrket mark eller bebyggelse.

Store variasjoner

Det er stor kommunevis variasjon når det gjelder bygging i strandsonen. Årsakene til dette er sammensatte, og kan skyldes så ulike faktorer som forskjeller i naturgeografi, markedet for bolig- og hyttebygging og kommunenes arealpolitikk. Ser vi på enkeltkommuner i gruppen som er kategorisert med lavt utbyggingspress, finner vi at Sørreisa, Odda og Sula kommuner har mer enn 30 prosent bygningsnær strandsone. På den andre siden har typiske presskommuner som Hå og Klepp på Jæren en bygningsnær strandsoneandel på under 10 prosent. Her er forklaringen at mye av strandsonearealene inngår i Jærstrendene landskapsvernområde og at de dermed i liten grad er utsatt for nedbygging.

For å følge opp den nasjonale strandsonepolitikken, skal kommunene håndheve byggeforbudet aktivt. Nødvendig utbygging i strandsonen skal foregå etter plan i tråd med de statlige retningslinjene for differensiert forvaltning. Dispensasjoner bør derfor unngås. Det er fortsatt nødvendig at fylkesmennene følger opp kommuner som har utfordringer med å følge opp den nasjonale strandsonepolitikken, hvor målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig utbygging langs sjøen.

Miljødirektoratet er fra 1. juli 2013 en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Hele artikkelen og statistikken finner du her: http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/strandsone/aar