Stiv kuling om trøndersk vind

Adressa.no
Stiv kuling, laber bris eller dørgende stille? Slaget om en av Europas største vindkraftutbygginger står nå.

I ukene og månedene som kommer kan det bli besluttet å bygge ut vindkraft for 15-20 milliarder kroner i Trøndelag, avhengig av hvilke prosjekter som regnes med. Mye ligger til rette for at eierne vil gå for vindmøller på Fosen, Snillfjord og Hitra. Prosjektene på begge sider av Trondheimsfjorden har alle tillatelsene på plass. Nå er det opp til eierne, selv om det garantert vil bli heftig motstand hvis det kommer investeringsbeslutninger og etterfølgende bygging.

Eierne av tre vindkraftprosjekter på Fosen har gått sammen om en felles utbygging i regi av selskapet Fosen Vind AS. I slutten av juni vil eierne av Fosen Vind hver for seg og i fellesskap ta stilling til om det skal bygges til sammen 174 landbaserte vindmøller, fordelt på tre vindparker i Roan, på Kvendalsfjellet og Storheia. Hvis eierne sier ja, vil det bli en av de største vindkraftutbyggingene i Europa og et av de største industriprosjektene i Fastlands-Norge, anslått til å koste ni milliarder kroner.

Det er fire offentlige eiere av det som foreløpig er en plan, men som i løpet av få år kan bli tre vindparker med til sammen 174 vindmøller: Statkraft, Agder Energi, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Trønderenergi. Av disse fire er det kun Statkraft som har tilgang til de virkelig store pengene. Statkraft er derfor pekt ut som utbyggingsansvarlig, og Statkraft vil også eie det meste av prosjektet.

Alle eierne er finansielt rigget for et slikt stort løft. Statkraft fikk for noen måneder siden tilsagn fra sin eier staten om å kunne investere mange milliarder kroner i fornybar energi. Der Statkrafts eier har tilnærmet ubegrensede midler, er situasjonen en helt annen for de tre andre eierne i Fosen Vind. Trønderenergi eies av kommunene i Sør-Trøndelag. Eierkommunene er blitt massert og kilt slik at også Trønderenergi kan være med på vind-eventyret – hvis det blir et eventyr, noen mener det kan bli et mareritt. En fersk skatteendring og de svensk-norske elsertifikatene bidrar også til at vindkraft blir litt mindre kostbart.

I tillegg til de tre vindparkene i Fosen Vind, er det planer om også andre storstilte vindkraftprosjekter på Fosen og i Snillfjord og Hitra. Vindkraftparkene som er planlagt sør og nord for Trondheimsfjorden, vil produsere energi som tilsvarer tre ganger strømforbruket i Trondheim.

Konsesjonene er på plass, eierne er rigget og klare, skattesystemet er endret og milliarder i subsidier står klar til å drysse over 142,5 meter høye vindmøller på Fosen. Hvis eierne likevel sier nei, kan det bety at det aldri vil bli noen storstilt utbygging av vindkraft på land i Norge. Det vil bli til stor sorg for noen og til desto større glede for andre.

Dette er de viktigste argumentene for landbasert vindkraft:

Norge har forpliktet seg til å ha minst 67,5 prosent fornybar energi innen 2020.

Europa og verden trenger mer fornybar energi som ikke slipper ut klimaskadelig CO2.

Vindkraft gir kraftreserver som også Norge vil trenge i kalde og/eller nedbørsfattige år.

Dette er de viktigste argumentene imot landbasert vindkraft:

Det er ikke behov for vindkraft, fordi klimatilpasninger vil føre til redusert etterspørsel etter elektrisk kraft.

Vindkraft er ekstremt arealkrevende, og kommer i konflikt med friluftslivshensyn og reindriftsnæring.

Vindkraft er ikke lønnsomt i samfunnsøkonomisk perspektiv.