Ordføreren mener Garli sirkelargumenterer

Fosna-Folket.no

Ordfører Ogne Undertun (Ap) avviser sterkt at sammenslåingen med Åfjord og Roan har vært et solospill.

Tidligere denne uka gikk prest og bjugning Ola Garli hardt ut mot den pågående sammenslåingsprosessen mellom Bjugn, Åfjord og Roan, og fikk samtidig støtte fra kommunestyrepolitiker Lene Kotte (Ap).

– Det er mange bjugninger som ikke synes det er legitimitet for det vi holder på med nå, har Kotte tidligere uttalt.

Ordfører Ogne Undertun (Ap) i Bjugn tar nå til motmæle i sitt svar til Garli.

Dette svarer Undertun

«Svar til Ola Garli

På vegne av flertallet av folkevalgte og meg selv må jeg innledningsvis få si at jeg finner Garlis forsøk på å fremstille pågående kommuneprosess som en ordførersolo svært urimelig.

Tidligere lokalpolitiker Garli sirkelargumenterer. For det første etterlyser han folkeavstemming, for så i neste øyeblikk å se bort ifra resultatet av to folkeavstemminger mellom Ørland og Bjugn.

For det andre beskylder Garli prosessen å ha vært fri for motstemmer. Dersom Garli hadde vært til stede ville han trolig oppdaget følgende;

Bjugns primære retningsvalg var en kommune på Fosen slik fylkesmannen nå anbefaler på sikt. Når dette alternativet falt endte vi relativt raskt med en ny forhandlingsrunde med Ørland fordi Ørland inviterte. Disse samtalene ble avsluttet 30. mai da ordfører på Ørlandet uttalte at de kom til å følge valgresultatet. Da hadde ordføreren i Bjugn gitt til fordel Ørland, i en slik grad, at både forhandlingsdelegasjon og kommunestyrepolitikere mente jeg hadde gått for langt. At Ørlands befolkning ikke ønsket sammenslåing basert på et fremforhandlet intensjonsavtale begge parter var enige om, må vi ta til etterretning.

At folket på Ørlandet ønsker å fortsette alene, betyr ikke at Bjugn må fortsette alene. Vi hadde og har flere gode alternativ. Ønsket om å samtale med Åfjord ble vedtatt med et overveldende flertall folkevalgte -det er ikke et ordførerpåfunn. Intensjonsavtalen ble vedtatt med et overveldende flertall i kommunestyret – det er ikke et ordførerpåfunn. Utforminga av innbyggerdialogen ble vedtatt med et overveldende flertall i kommunestyret – heller ikke et ordførerpåfunn. Slik oppstår ordførers legitimitet.

Kommunestyret er valgt av folket til å fatte beslutninger på vegne av kommune. Slik fungerer vårt demokrati. At Garli antyder at kommunestyret skulle la seg lede som en blind flokk er både en fornærmelse mot meg og mitt lederskap, men også de folkevalgte som ville nordover. Dersom Garli hadde vært tilstede ville han også oppdaget at sterke stemmer framfører de argumenter han synes er viktige. Også i Arbeiderpartiet har vi medlemmer som har sansen for Ørland, noe representanten Kotte eksemplifiserer senest i samme intervju som Garli i Fosnafolket.

Hva er så utfordringen med en folkeavstemming? Siste folkeavstemming viste lav valgdeltagelse noe som utfordrer legitimiteten i resultatet. Mange mener at innbyggerundersøkelse gir et vel så representativt inntrykk av folkemeningen som en folkeavstemming.

Men viktigere er det at vi i dagens situasjon ikke vet hvilke alternativ vi skal velge blant. Faglige råd for folkeavstemminger i forbindelse med kommunereformen er at folket må få velge mellom to klare alternativ dersom metodikken skal forsyne politikere med sikre svar. I vårt tilfelle har vi minst tre alternativ. Det vil forutsette at vi som er folkevalgte, uavhengig av en rådgivende folkeavstemming, må danne oss en mening i et komplekst spørsmål.

Så det til det som er mer inntresant. Hvorfor vender et overveldende flertall i kommunestyret og ordføreren blikket nordover?

En kommune er til for å levere gode tjenester til sine innbyggere. Vi skal levere gode helsetjenester for våre eldre og gi våre barn gode oppvekstvilkår og god opplæring på skolene. Skal vi lykkes med dette trenger vi folk til å gjøre jobben og penger til lønn.

En kommunesammenslåing nordover vil gi oss økte inntekter fra vindkraft. Den nye kommunen har nedfelt i intensjonsavtalen at vi skal ha eiendomsskatt på verker og bruk. Dette vil i betydelig grad styrke kommuneøkonomien.

Til sammenligning fikk vi aldri Ørland med på eiendomsskatt på verker og bruk. Så har de heller ikke vindmøller og annet som gir inntekter. Bjugn kommune har en anstrengt økonomi og vi må tenke langsiktig. Å si nei til eiendomsskatt på verker og bruk på over 300 millioner over en 25 års periode er uklokt. I tillegg er det et faktum at det investeres tungt på Ørlandet om dagen, noe som presser ytterligere en allerede anstrengt økonomi. Roan og Åfjord får også en betydelig vekst i sine inntekter i årene som kommer, det sikrer til sammen økonomien i den nye kommunen og gjør det sannsynlig med vekst også i Nord Fosen.

En kommunesammenslåing med Åfjord og Roan vil gi oss 35 millioner i engangsstøtte fra staten. Dette for å legge til rette for sammenslåinga og for effektivisering av drifta vår. Vi trenger ikke tre rådmenn og tre ordførere. Potensialet for innsparing med Ørland ble hevdet å være 10 mill per år og antagelig på samme nivå med Åfjord og Roan. Nye 250 mill over 25 år. Stordriftsfordelene av en sammenslåing vil igjen gi flere hender og hoder til skolene og i eldreomsorgen. Å takke nei til kommunesammenslåing nordover vil etter mitt og flere sitt skjønn gi oss en mer sårbar organisasjon med dårligere økonomi.

Noe av det mest spennende med å gå nordover er mulighetsrommet. Vi har en felles kystkultur. Nordover ligger naturressursene i rikt monn. Fjell, skog, landbruk og ikke minst ei felles kystlinje som vi kan høste av. Nordover er det ingen båndlagte havområder som vil begrense oss. Å gå nordover gjør også at vi trolig sikrer lokalt næringsliv videre lav arbeidsgiveravgift i fremtiden.

Nordover kan vi sammen skape framtidas energiløsninger. Et testanlegg på Valsneset vil berede grunnen for storskala hydrogen produksjon i fjellene våre. Vi er glad for at sentrale aktører innen energi, forskning og samferdsel i Trøndelag ser denne muligheten.

Ved å aktivt gå inn i en sammenslåing har vi også hånda på rattet når en ny organisasjonen skal utvikles. Vi former den nye organisasjonskulturen og de nye strukturene. Om vi ikke griper den muligheten har fylkesmannen signalisert at Ørland vil bli tvangssammenslått med oss uten at vi vet hvordan en framtidig kommune vil se ut.

Mange peker på at Bjugn bør slå seg sammen med Ørland. Det har jeg også gjort – tidligere. Vi bor nært hverandre og på kartet ser det svært logisk ut; ingen kan benekte det. Men vi må ta inn over oss at en rekke forsøk på å slå oss sammen har strandet. Det er heller ikke slik at kampflybasen flytter, Librasenteret stenger, eller at alt samarbeid innen idrett og kultur forsvinner fordi vi slår oss sammen med Åfjord og Roan. Vi skal selvsagt ha et godt naboskap og samarbeid.

For meg betyr en sammenslåing med Åfjord og Roan at vi prioriterer våre kommunale tjenester, at vi velger økonomi og utviklingsmuligheter. Jeg vil på det sterkeste fraråde en kommunesammenslåing der vi må kutte minst nye 10 millioner i våre kommunale tjenester fordi vi valgte geografi som fremste strategiske føring, antageligvis mye mer fordi innsparingspotensialet er brukt på investeringer på Ørland. Jeg ber innbyggerne i Bjugn våkne fra den fortellingen vi har blitt innprentet så lenge og innse at økonomi er viktigst for våre tjenester og naturresurser er viktigst for vår utvikling. I tillegg er vi nå sikret et bedre tjenestetilbud lokalt enn vi hadde i avtalen med Ørland.»