Mener bedre teknologi gjør ny vindkraft lønnsom

SyslaGrønn.no

Bransjeforeningen Norwea mener vindparker som bygges i dag har gode forutsetninger for å blåse inn penger.

I går skrev Sysla at 10 av 15 norske selskap som eier operative vindparker tapte penger i fjor.

– Det er ingen hyggelig situasjon når vindparker taper penger. Det er ikke en situasjon vi ønsker. Men det er dessverre nær sagt slik at de som var først ute nå får svi for det, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i bransjeforeningen Norwea.

Men han mener vindparkene som bygges i dag har helt andre forutsetninger for å bli lønnsomme enn vindparker bygget på 2000-tallet.

– De parkene som ble bygget under det forrige støttesystemet, selv om de ikke er gamle i antall år, så begynner det å bli gammel teknologi. De har en helt annen energikostnad enn dagens vindparker.

Aasheim sier de gamle parkene har en helt annen energikostnad enn dagens vindparker.

– Da jeg begynte i Norwea i 2010 regnet jeg meg frem til en energikostnad på 75 øre per kilowattime. I dag regner vi en kostnad på 35 øre. Den nedgangen er drevet av teknologiutviklingen.

Må betale prisen

Det lider eldre vindparker for.

– Jeg tror nok de eldre parkene må betale prisen for at de kanskje ikke er bygget godt nok sett med dagens kunnskap. Men jeg tror ingen kunne spå teknologiutviklingen, aller minst undertegnede.

Aasheim er glad for at landets siste vindpark med helårsdrift bak seg, Raggovidda i Berlevåg, gjør det bra.

– Satt på spissen kan du si at det egentlig er den første vindparken i Norge som er bygget på moderne teknologi.

– Holder å se på spesifikasjonene

Nasjonalt vindenergisenter er lokalisert i Smøla Vindpark og er et kompetansesenter for fornybar energi i Møre og Romsdal.

Vindparken utenfor kontordøren eies av Statkraft og ble bygget i 2002 , med en utvidelse i 2005.

Rådgiver Pål Preede Revheim har avlagt doktorgrad på prediksjon av vindkraftproduksjon og illustrerer den tekniske utviklingen slik.

– For å ta Smøla og Fosen som eksempler. I vindparken her er det brukt turbiner på 2 og 2,3 MW. Den første er ikke lenger på markedet, mens de siste som ble satt opp i 2005 finnes i en sterkt forbedret utgave. For de nye parkene på Fosen skal det brukes turbiner på 3,6 MW. Da har du bedre turbiner. Det ser du enkelt og greit ved å se på hvilke spesifikasjoner produsentene oppgir.

Til liks med Aasheim i Norwea er Revheim klar på at man i dag er mye flinkere til å forstå vindressursene.

– For eksempel ved å ta i bruk lidar (laserinstrument red. anm)  for å plassere turbinene i terrenget og best mulig måte i forhold til hverandre. Layouten på Smøla er nok ikke optimal. På generelt grunnlag bidrar også høyere tårn og større rotorer til mer effektive vindturbiner.

Bygges nytt

Årsaken til de svake resultatene i 2015 er de lave strømprisene.

– Det positive oppe i alt dette er at tross de lave kraftprisene blir det tatt investeringsbeslutninger.

– Men hvorfor trenger Norge mer vindkraft når man har vannkraft? 

– Jeg liker ikke premisset i spørsmålet. Norge er ikke en isolert øy i verden. Er det en ting verden enes om, så er det at vi trenger mer fornybar energi. Og Norge har verdens beste forutsetninger for å produsere billig vindkraft.