I dag vil jeg takke alle dere som observerer arter, skraper skjellprøver av laks, fyller opp sekken med bjørnebæsj og putter kjever fra hjortevilt i kjøleskapet. Innsatsen deres er uvurderlige bidrag til kunnskapen om tilstanden og utviklingen i naturen.
Av Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Når vi fatter vedtak og gir råd er vi avhengig av et solid faktagrunnlag. Det meste av miljøovervåkingen kjøper vi fra ulike forskningsmiljøer, men ikke alt. Det foregår en storstilt innsats på grasrota også.
Fuglekikkerne er vinnerne
Artsdatabankens Artsobservasjoner er en rapporteringstjeneste for funn av arter. Her blir det i snitt registrert 5 000 nye funn hver dag, og siden oppstarten i 2008 er det registrert 11 millioner observasjoner av fugler, vekster, småkryp, virveldyr, fisker og store rovdyr.
Fuglekikkerne stikker av med seieren om vi teller registrerte funn: Hele ti millioner observasjoner er av fugler.
Lakseskjell…
En annen viktig innsamling er skjellprøver fra voksen laks. Både sjølaksefiskere, sportsfiskere og forskere samler hvert år inn mellom 20 000 og 30 000 prøver som sendes til forskningsinstitusjoner.
Et fiskeskjell kan leses som årringene i et tre og kan kalles laksens ferdsskriver. Årringene i skjellet forteller oss om
• alderssammensetningen til en laksebestand
• hvor mange år lakseungen var i elva før den vandret ut i havet som smolt
• nærings- og vekstforholdene i vassdraget
• hvor lang den var da den vandret ut
• hvor mange år den har vært i havet før den kom tilbake til elva for å gyte
• hvor mange ganger den har gytt
• næringsforholdene i havet
Vekstmønsteret i skjellene kan fortelle om det er en rømt oppdrettslaks eller avkom fra en rømt oppdrettslaks som har gytt i naturen, og om den rømte som smolt eller voksen.
Overvåking av disse lakseskjellene er nødvendig for beslutningene vi skal fatte og for mye av den kunnskapen vi i dag har om laksebestandene.
… reinsdyrkjever
I fjor samlet jegere i Norge inn rundt 12 000 kjever fra elg, hjort og villrein. Som lakseskjellene, kan også kjevene fortelle oss mye om hvert enkelt dyr, for eksempel om alderen. På de yngste dyra vil antallet tenner si hvor gamle de er. Hos eldre dyr brukes et mikrotynt snitt av den ene fortanna som man kan telle årringene i, som på en trestamme.
Jegeren forteller oss også hvor mye dyrene de har skutt, veier. Kombinerer vi vekten og kjevelengden fra mange nok dyr i et område, får vi en indikasjon på dyras kondisjon og næringstilgang. Tunge dyr betyr god tilgang på mat og at beskatningen har vært riktig. Veier dyrene lite, kan det skyldes stor tetthet i de tilgjengelige beitene, og at større jaktkvoter kan være riktig medisin.
… og bjørnebæsj
Om du synes det er sært å sende inn kjever, vil jeg påstå at det er hakket rarere å sende inn bjørnebæsj, men heldigvis er det mange som gjør det også! Innsamlingen av bjørneekskrementer gir oss oversikt over antallet bjørner i Norge, hvor de er og om kjønn. Vi kan også lese i bæsjen om bjørnen er en nykomling eller en gammel kjenning.
Turgåere, jegere og andre på vandring ute i naturen samler hvert år inn ca. 1 200 prøver av bæsj fra brunbjørn i Norge. Prøvene blir levert til Statens naturoppsyn (SNO) som registrerer dem i databasen Rovbase og sender den til Bioforsk Svanhovd i Pasvik. Her analyseres bæsjen for å finne bjørnens DNA-profil. Når man finner samme DNA i flere ulike prøver, vet vi mer om hvor bjørnene beveger seg.
(Det kan være vanskelig å se forskjell på bjørnebæsj og ekskrementer fra andre arter, som for eksempel elg og rødrev. Derfor har vi laget en brosjyre som hjelper deg med å skille mellom dem.)
Lærerikt for alle
Naturmangfoldet i Norge er rikt, men vi vet at det er under press. Derfor må vi skaffe oss oversikt over hva som skjer der ute, og vi takker og bukker for hjelpen. Forhåpentligvis er dette en vinn-vinn-løsning: Dere som observerer arter, samler inn kjever, fiskeskjell og bæsj blir enda bedre kjent med naturen, og vi får et bedre kunnskapsgrunnlag til å ta vare på den.