Holder ut i fjøset

Fosna-Folket.no
Bare liten nedgang i antall melkeprodusenter på Fosen. Ingen nedgang i Roan.

1. januar er starten på et nytt kvoteår for melkeprodusentene. Det er også et tidspunkt hvor mange av dem som planlegger å slutte med melk velger å slå av melkemaskina for godt.

Usikre tall

Ved årsskiftet er det blitt om lag åtte færre melkeprodusenter i de sju Fosen-kommunene. Noen har solgt melkekvoten, mens andre har leid den ut eller gått inn i samdrift. Tallene er noe usikre, da verken Tine eller landbrukskontorene i de forskjellige kommunene sitter inne med kvalitetssikrete tall så tidlig på nyåret. Heller ikke Statens Landbruksforvaltning har oppdaterte tall.

I Rissa har fire produsenter sluttet, og det er nå knapt 60 hentepunkter for melk igjen i Fosens største landbrukskommune. Antall melkeprodusenter er betydelig høyere, drøyt 100, da Rissa har mange melkesamdrifter.

I Åfjord har to produsenter gitt seg ved årsskiftet, og der er det nå 51 foretak som leverer melk til Tine.

Stabilt

I Osen og Roan har, etter det landbrukskontorene opplyser, ingen melkeprodusenter gitt opp. I Osen stopper nå melkebilen ved 16 kufjøs, mens nabokommunen i sør har 18 hentepunkter.

Én produsent i Ørland har sluttet, mens ingen skal ha gitt opp i Bjugn. Til sammen stopper melkebilen ved om lag 70 fjøs i de to kommunene.

I Leksvik har én produsent sagt farvel til kua, og det er nå 41 hentepunkter i kommunen. Fosens eneste geitmelkprodusent befinner seg i Leksvik.

Rekruttering

Jarle Bogen er samdriftsbonde og melkeprodusent i Rissa. Han har sentrale tillitsverv i Tine, og har god kjennskap til hvor skoen trykker for i melkeproduksjon. Bogen sitter i regionstyret i Tine Midt-Norge og han er ordfører i Tine SA på landsplan.

– Den største utfordringen for melkeprodusentene på Fosen og i landet for øvrig er rekruttering. Gjennomsnittsalderen på melkeprodusentene er høy, sier Bogen.

Han mener usikker økonomi spiller en stor rolle i rekrutteringssammenheng.

– Det er kapitalkrevende å starte opp som melkeprodusent. Kapitaltilgang kan også være vanskelig. Dersom man skal holde på som melkeprodusent må driftsapparatet fornyes, og det kan være kostbart, sier Bogen.

Positive trekk

Til tross for at det kan være økonomisk utfordrende å være melkeprodusent, ser Bogen flere positive trekk på Fosen.

– I Åfjord har melkevolumet gått opp de siste årene, til tross for nedgang i antall produsenter. I Åfjord er det et aktivt produsentlag, og det har mye å si for miljøet blant melkebøndene. I Rissa skal det startes opp et melkeprosjekt hvor det skal fokuseres på rekruttering og hvordan man kan holde produksjonsvolumet oppe i kommunen. Dette er et samarbeid mellom Rissa Utvikling, Tine og fylkesmannens landbruksavdeling, sier Bogen og legger til at for 12 år siden var det dobbelt så mange melkeprodusenter i Norge som det er nå.