Frykter liv går tapt før rasfarlig vei sikres

Fosna-Folket.no

– Det handler om vår hverdagstrygghet, sier varaordføreren.

Innbyggere i Roan frykter at liv må gå tapt før sikring av den rasfarlige fylkesvei 14 vil bli prioritert.

Varaordfører i Roan kommune, Randi Brodersen Andersen (Sp) opplever at prosessen med sikring av rasutsatte områder av fylkesvei 14 i Roan står bom stille.

– Jeg har inntrykk av at vi blir møtt med forståelse fra Fylkeskommunens side, men forståelse hjelper oss dessverre lite, sier hun.

Lørdag ettermiddag gikk det steinsprang på samme sted som det i fjor gikk et større ras langs fylkesvei 14 ved Hellfjorden. Steinspranget traff bilen til Paul Eian som var på vei hjem til Trondheim fra begravelse i heimbygda.

– Vil ha en rassikker vei

– Det handler om vår hverdagstrygghet. Vi må få reise trygt, sier Andersen til fosna-folket.no.

Andersen mener det ikke er en fordel at sikringsarbeid for ras på strekningen blir prioritert sammen med hele Region Midt, som omfatter resten av Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal.

– Møre og Romsdal har jo sitt landskap og sine veier. Det har vi her i Roan også, og det bor folk her ute også. Det viktigste er at folk skal kunne være trygge, vi vil ha en rassikker vei, sier hun.

Krever handling

Rådmann i Åfjord, Roy-Bjarne Hemmingsen forteller at kommunen gjør det de kan for å holde den aktuelle strekningen så trygg som mulig, men at det nå må komme på plass en varig løsning.

– Vi gjør jo det vi kan av nødsikringsarbeid på denne veien, men det som trengs er en permanent løsning og det er på tide å komme i gang med det nå, sier Hemmingsen.

Varaordfører Andersen mener at det burde vært på plass en håndbok med prosedyrer, konkrete oppskrifter for hva som må gjøres når det skjer noe som ras på veistrekningen.

– Vi ønsker også at en geolog skal foreta en årlig gjennomgang av de rasfarlige strekningene. Det er vanskelig å skulle rassikre hele denne veien, det ideelle hadde vært om man fikk på plass en tunnel, forteller hun.

Andersen synes det er positivt at kommunene blir møtt med forståelse, men at det dessverre hjelper lite:

– Vi må over fra forståelse til handling, sier hun.

– En utilfredsstillende situasjon

Samferdselspolitiker Karin Bjørkhaug (Krf) sier at hun har forståelse for at roansbyggen er bekymret for sikkerheten.

– Må det en dødsulykke til før denne rasfarlige strekningen blir prioritert?

– Dette er et spørsmål vi tar veldig alvorlig, og vi er klar over situasjonen. Det er svært utilfredsstillende. Vi har nå vært i kontakt med Statens Vegvesen, og det er blitt bestilt geolog som skal foreta undersøkelser i området tirsdag, sier Bjørkhaug til fosna-folket.no.

Geologen vil foreta vurderinger av stedet og om det må settes i gang akutte strakstiltak som rensking av stein eller bruk av nett, forteller Bjørkhaug.

Nasjonal rassikringsgruppe

– Hva med mer permanente løsninger? La oss si at det skjer en dødsulykke i nær fremtid, vil det prioriteres annerledes da?

– Vi er sjeleglade for at det ikke har vært personskader så langt. Vi mangler midler, men vi jobber med å skaffe statlige midler. Er det akutte hendelser så vil strakstiltak bli vurdert. Vi har nå søkt om å bli medlem i Nasjonal rassikringsgruppe, som er ei samarbeidsgruppe for rasutsatte fylker i Norge. Formålet er å arbeide med å legge press på og påvirke sentrale politikere.

– Mange av de rasutsatte kommunene i Norge er steder med få innbyggere, som Roan. Hvordan prioriteres de enkelte strekningene?

– Det er mange kriterer som ligger til grunn for prioriteringene i skredsikringsplanen. Deriblant trafikk, skredfaktor, hvor mye og hvor brede skred det er snakk om, og om de kan føre til eventuelle naboskred, forteller Bjørkhaug.

Oppfordrer innbyggere til å melde fra

Bjørkhaug forteller at det er viktig å melde fra til Vegtrafikksentralen når det har vært ras og steinsprang.

– Det er veldig viktig å rapportere slik at det kommer med i det sentrale registeret.

Det er ifølge Bjørkhaug snakk om veldig store investeringer for å sikre en permanent løsning i områdene.

– En tunnel på om lag 2,8 kilometer vil for eksempel komme til å koste omtrent 300 millioner kroner. Det er krevende for fylket, og i nasjonal sammenheng er vi bare en liten søyle, forteller Bjørkhaug.