Fosen vind gir store tap

Kronikk av Anders Skonhoft, Professor NTNU Statkraft

I en kronikk i Adresseavisen 21.9 skrev jeg at bedriftsøkonomien i det planlagte vindkraftprosjektet på Fosen er håpløs uten store subsidier. Samfunnsøkonomen er enda mer håpløs på grunn av omfattende naturødeleggelser.

To energiforskere ved NTNU og Sintef, Magnus Korpås og John Olav Giæver Tande, skriver i et tilsvar at jeg tar feil. De mener at samfunnsøkonomien slett ikke er så ille, og at vindkraftverk er et godt klimatiltak. Men de skriver også at vindkraft ikke er lønnsomt overalt og til enhver tid. Det gjelder å finne de gode prosjektene.

Nå er ikke det planlagte vindkraftprosjektet på Fosen noe godt prosjekt. Mitt anslag er at hvis en utbygging finner sted vil rundt en tredjedel av investeringskostnadene dekkes opp via subsidier. Ved en utbyggingskostnad på ni milliarder kroner svarer da dette til tre milliarder.

Fosen prosjekter trenger også et nytt ledningsnett for å frakte strømmen til markedet. Statnett skal ta kostnaden som så vidt jeg skjønner er beregnet til omtrent ti milliarder kroner. Nå har Statnett tidligere argumentert for at denne kostnaden relatert til Fosen prosjektet blir lavere fordi andre vindkraftprosjekter lenger sør vil bli inkludert senere. Det blir flere prosjekter å dele kostnaden på. Men dette betinger enda mere subsidier for å realisere nye ulønnsomme vindturbiner.

Røft regnet kommer jeg derfor fram til at vindkraftprosjektet på Fosen trenger tretten milliarder kroner utover det markedet dekker inn gjennom salget av strømmen for å bli realisert. Prosjektet trekker milliarder av kroner som ellers kunne vært brukt til infrastruktur og velferd. Men tretten milliarder er ikke hele det samfunnsøkonomiske tapet. I tillegg kommer kostnadene ved omfattende miljøødeleggelser og tap av biologisk mangfold. Ledningsnettet ødelegger og det gjør også industriområdene hvor turbinene anlegges.

Men kan det så være en mulig positiv klimaeffekt ved utbygging av norsk vindkraft? Svaret på dette er nei fordi norsk energiproduksjon er underlagt EUs kvotesystem. Korpås og Tande er også inne på dette, men mener at tilførsel av ny fornybar energi kan ha en effekt fordi det kan bidra til at EU da lettere kan redusere antall tillatte utslippskvoter.

De må gjerne tro det, men jeg tror snarere det motsatte. Dess mer energi som pøses ut på markedet og dess lavere markedspris, desto vanskeligere blir det å stramme inn på bruken av fossil energi. Det er kun høyere energipriser som kan gi insentiver til omstilling, redusert energibruk og lavere klimagassutslipp.

Anders Skonhoft

Professor samfunnsøkonomi NTNU