Forskere: Se på hytteeierne som deltidsbosatte, ikke turister

fishermen-cabins-1191180_640

Hytteavisen.no

Se på fritidsboligeiere som del av lokalsamfunnet, mener forskerne Birgitta Ericsson og Kjell Overvåg ved Østlandsforskning.

– De har valgt å investere her, og de tilbringer et betydelig antall dager i året på hytta. Dette gir et annet bilde av attraktivitet og utvikling i fjellområdene enn de for eksempel ordinær befolkningsstatistikk gir inntrykk av, sier Ericsson til forskning.no.

I den nylig utkomne boka Turisme – Destinasjonsutvikling ser de to forskerne nærmere på fritidsboligdestinasjoner og regional utvikling i fjellområder.

Deltidsbosatte – ikke turister

Folk flest bor i byen, og hytta skal helst ligge i passelig kjøreavstand derfra. Dermed kan de bruke fritidsboligen oftere og blir «deltidsbosatte», mer enn turister. Dette har betydning for utvikling av lokalsamfunnet i fjellområder der det ofte ikke bor så mye folk fra før, skriver forskning.no.

Vil være aktive

Lokalt næringsliv har mange steder gode inntekter fra deltidsinnbyggere. De legger igjen penger blant annet i matbutikker og ved bensinpumper. Interessant er forskernes påpekning av hva som påkaller hyttefolkets oppmerksomhet.

– Aktiviteter som passer bra til hyttebrukere er ferdighetsorienterte opplevelser som ski, golf, sykling. Disse blir ikke oppbrukt. Folk kjøper dem igjen og igjen, i motsetning til typiske «se-på-attraksjoner» og severdigheter, sier Ericsson til Forskningsnytt.

Viktigste drivkraft

– Utbyggingen av fritidsboliger har vært den viktigste drivkraften for å utvikle større turiststeder i fjellområdene i Norge de siste 20–30 år, sier Ericsson – steder forskerne kaller «fritidsboligdestinasjoner».

Som eksempler nevnes Oppdal, Ringebu, Øyer, Trysil, Øystre Slidre, Hemsedal, Hol, Voss og Bykle. Bare én prosent av landets befolkning bor i disse kommunene, mens åtte prosent av alle hytter står her.

Les artikkelen på forskning.no her.