Derfor elsker vi hyttelivet

Hytta er et populært feriemål og førstevalget for nordmenn når vi har fri. Men hvorfor er vi egentlig så glade i hyttelivet?

NRK: Ingrid Blåsmo Aronsen

I dag valfarter nordmenn til hytta så snart sjansen byr seg.

Tidligere forsker ved NTNU og nå førsteamanuensis ved Umeå Universitet, Finn Arne Jørgensen, har forsket mye på hyttelivet og mener det er to forklaringer på dette:

– Det ligger både på det individuelle og det kulturelle nivået. For oss nordmenn handler det først og fremst om å lade opp batteriene og hente seg inn igjen. Hytta blir et sted hvor man tar tilbake energien som hverdagslivet tapper ut av en, sier Jørgensen.

Hytteliv gir velvære
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Inge Ryan, har hytte i Rørvik i Vikna kommune. Han er en av mange nordmenn som er glad i å være både på egen og andres hytte, uansett årstid.

– Man setter seg i et annet modus når man er på hytta fordi man har bestemt seg for å slappe av og gjøre noe helt annet.

Inge Ryan er fylkesmann i Nord-Trøndelag. Han nyter hyttelivet så ofte han kan.

Ryan påpeker at det å slappe av for noen kan være å sitte i en stol og se på naturen, mens andre slapper av ved å snekre, plukke bær, fiske eller å gå seg en fjelltur.

– For min del tror jeg det handler om å gjøre noe som man kjenner gir velvære i kroppen. Mye handler faktisk å la klokka være klokka, og heller gjøre det som passer seg til enhver tid.

En kulturell utvikling
Forskeren mener en viktig forklaring på hvorfor hyttelivet ligger nordmenns hjerte nært, er at hytta blir som et tilfluktssted. Et sted man kan være seg selv og hvor man opplever å ikke bli stilt så mange krav til.

Lignende fenomener finner man over hele verden, men at det er nettopp hytta som fungerer som et slikt sted for nordmenn, er et resultat av en lengre kulturell utvikling.

– Det er blitt en del av den norske kulturen. Det forventes at man drar på hytta og slapper av. Det føles riktig fordi det er blitt en stor kulturell og nasjonal greie, mener hytteforsker Finn Arne Jørgensen.

Hytta har vært nordmenns yndlingsferiemål siden hytte-boomen på 1960- tallet.

Helt siden det store allmenne eierskapet av hytter startet i takt med privatbilismen, har ideen om hyttelivet vært å komme seg vekk fra en bytilværelse fylt av stress, forurensing og bråk.

Slik er det også i dag. Men nordmenns forhold til hyttelivet har forandret seg siden 1900- tallet.

– Hytta som vi kjenner den i dag kommer opprinnelig fra det som først var produktive hytter og arbeidshytter av ulike slag. Etter hvert får hyttene en mer ren identitet som fritidsboliger, forteller forsker Finn Arne Jørgensen.

Han mener den største forandringen, og grunnen til at vi er blitt så glade i hyttelivet, er at nordmenn har fått mer fritid.

– Litt av populariteten til hytta ligger i at vi kan bruke fritida vår der på en veldig effektiv måte, fordi mange av hyttene i dag ligger såpass nært hjemmet til de fleste.

I dag har omtrent alle nordmenn et forhold til hyttelivet, enten man eier ei hytte eller ikke.

Høyteknologiske hytter
Mange hytter ligger i dag i en radius på omtrent to-tre timer fra de store byene. Samtidig har mange hytter blitt høyteknologiske, og gjør dermed hytteferien enklere.

– Nå har vi ikke den lange overgangsperioden som var tidligere da alt var veldig annerledes enn det man var vant til. Da tok det ofte litt tid å komme inn i den nye rytmen.

Jørgensen mener de fleste hytteeiere ikke har det slik lenger fordi alle bekvemmelighetene i dag gjør overgangen sømløs.

– Nå kan man komme ut på hytta og slappe av med en gang. Da kan man bruke hytta på et annet vis. I dag reiser nordmenn stort sett på hytta i helgene.

Det finnes fremdeles de periodene hvor folk er på hytta over lengre tid, for eksempel i påsken og om sommeren. Likevel er den helgebruken vi ser i dag noe det var lite av før i tida, mener hytteforskeren.