«Vindkraft eller natur – ja takk, begge deler»

tu.no

Av Signe Nybø, forskningssjef i NINA, og Roel May, seniorforsker i NINA.

Men det krever god planlegging, ifølge NINA. 

Et viktig og tilbakevendende tema ved utbygging av vindkraft, er de negative effektene dette kan ha for natur og landskap. Det må gjøres en avveining mellom den globale klimagevinsten og lokal påvirkning på natur, såkalt grønn versus grønn.

Vindkraft har et grønt image som lover minst mulig skader på naturen pr produserte kWh. For å leve opp til forventningene er god planleggingspraksis avgjørende.

Stopp for den største utbyggingen

Ett av de store klimatiltakene er å produsere mer fornybar energi for å kunne fase ut fossile energikilder. Gjennom ordningen med elsertifikater skal Sverige og Norge øke produksjonen av fornybar energi med 26,4 TWh innen 2021. En del av denne økningen vil skje gjennom utbygging av vindkraft. I juni 2015 konkluderte Statkraft med at investeringen i nye vindkraftanlegg på Fosen og i Snillfjord ikke var bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Dette satt en midlertidig stopp for den største planlagte norske utbyggingen som er aktuell nå.

I debatten som fulgte i etterkant av Statkraft sin beslutning ble den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved økt fornybar energi lagt stor vekt på. De involverte selskapene fremmet nylig en alternativ utbygging som nå detaljplanlegges med tanke på at endelig investeringsbeslutning skal tas i 2016.

Fugl reagerer svært forskjellig

Vi i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført flere store forskningsprogrammer på vindkraft og fugl. Erfaringene viser at fugleartene reagerer svært forskjellig på vindturbiner, og at de derfor i ulik grad utsettes for kollisjonsrisiko og forstyrrelser. Store rovfugler, hønsefugl og lommer er mest sårbare for landbaserte vindturbiner.

For havvind avhenger konfliktnivået av om lokaliseringen av anleggene er knyttet til beiteområder eller trekkruter for sjøfugl. Utbygging av vindkraftverk kan også være i konflikt med tamrein og sårbare naturtyper. NINA mener god planlegging reduserer konfliktene mellom natur og vindkraftverk.

Store gevinster med enkle grep

Allerede før arbeidet med konsesjonssøknaden starter må det vurderes om den aktuelle lokaliteten har viktige leveområder for sårbare arter og naturtyper, og da søke å unngå disse. Dette er den viktigste fasen i planleggingen, og resultatet her vil i stor grad bestemme konfliktpotensialet mellom kraftverket og sårbar natur. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjør en helhetlig vurdering av konsesjonssøknadene.

De fleste vindkraftverkene som er planlagt her i landet ved hjelp av elsertifikatordningen er allerede konsesjonsbehandlet. Vår erfaring er at også i fasen etter at lokalitet er valgt, er det mulig å oppnå store gevinster for naturmangfoldet ved relativt enkle grep.

Helt konkret kan den eksakte plasseringen av hver vindturbin redusere konflikter og mulige skader på natur og fugl. Ved å ta hensyn til blant annet lokale trekkruter, foringsplasser og reirlokaliteter kan faktisk kollisjonsrisiko reduseres betraktelig for de enkelte fugleartene. Drenering eller igjenfylling av arealer som har særlig viktige naturtyper bør unngås.

Økologisk kompensasjon en mulighet

Selv etter en vindpark er etablert er det tiltak som kan redusere skader på naturen og det biologiske mangfoldet. NINA har sammen med industrien, myndighetene og Forskningsrådet gjennomført et omfattende forskningsprosjekt som testet mulige tiltak for å redusere eller hindre kollisjon med fugl. Vi undersøkte blant annet om kontrastmaling på turbinene og selektiv stopping av turbiner i perioder hvor fuglene er særlig sårbare ville bidra til redusert kollisjonsrisiko.

Hvis det likevel viser seg å være vanskelig å finne tilfredsstillende miljøløsninger ved utbygging av vindkraft, så kan utbygger vurdere økologisk kompensasjon. Denne ordningen søker å beskytte eller sette andre områder i stand slik at disse kan kompensere for tap av biologisk mangfold i det aktuelle området hvor vindparken skal etableres.

Mulige tiltak kan være å sørge  for kraftlinjer som er konstruert slik at kollisjonsfare og dødelighet for fugl reduseres. Da vil netto skadeeffekt av vindkraft- og kraftledninger på fuglebestandene reduseres. Andre tiltak kan være å restaurere habitat i nærheten eller å sette av penger til kompensasjonsfond. Økologisk kompensasjon blir i økende grad tatt i bruk i flere land, og vil sikkert også bli et alternativ i konfliktfylte prosjekter i Norge.

Avhengig av god planlegging

Alle vindkraftanlegg skal etter loven tilbakeføres etter endt levetid. For å kunne gjøre dette mest mulig kostnadseffektivt, må restaureringstiltakene planlegges før utbyggingen faktisk igangsettes. Spesielt viktig er det for planlegging av det tilhørende veinettet, jo mer skånsomt inngrepet gjøres desto enklere er det å tilbakeføre området etter endt konsesjonsperiode.

Fornyelse av et vindkraftverk hvor gamle turbiner blir byttet ut med mer moderne varianter, gir muligheter for ytterlige forbedringer, også med hensyn til å redusere negativ påvirkning på naturen.

Selv om det i Norge i stor grad er bestemt hvor fremtidige landbaserte vindkraftverk skal lokaliseres, er det fortsatt godt mulig å redusere ulempene og det potensielle konfliktnivået. God planlegging ved at hele planleggingshierarkiet tas i bruk er avgjørende. Med god planlegging i alle ledd av en utbygging unngås forsinkelser i konsesjonsprosessen samtidig med at det effektiviserer utbyggings- og driftsfasen. Utbygging av naturvennlig vindkraft kan derfor gi klimagevinst uten at det må føre til unødig tap av naturmangfold.