Vårens klassiker: Ulovlig trefelling

Hytteavisen.no

axe-497181_1280

Våren er i anmarsj, sola stiger på himmelen, skyggen fra naboens trær har vokst seg enda større enn i fjor – likeså irritasjonen. Det er slikt som får hytteeiere til å ta både saken og sagen i egne hender. Dessverre vil noen komme til å huske 2015 som året da de begikk sitt livs dyreste trehogst.

Ulovlig trefelling er en klassiker nå som det livnar i lundar og velsignede solstråler ikke rekker fram til madrassen på terrassen. De aller fleste sagbrukere vet hva de skal gjøre før de tar fatt på de høytragende vekstene. Men selv når man mener å ha gjort klare avtaler med naboen, viser det seg iblant at den muntlige overenskomsten ikke var tydelig nok.  Eksemplene er mange.

Tynningen kostet dem to millioner

I 2010 og 2011 gikk en dugnadsgjeng løs på trær i områder ved og på et hyttefelt på vestre Grimsøy i Sarpsborg kommune. Aksjonen hadde til hensikt å bedre utsikten til en del hytter i området.

Samlet sett ble det hogd ned rundt 300 kubikkmeter. Enkelte av trærne ble anslått til å være over 80 år gamle.

Grunneieren hadde gitt tillatelse til tynningshogst og rydding på sitt område, en tillatelse som ble gitt under forutsetning av at det ikke ble foretatt hogst på kommunens friområde eller andre festeres grunn.

To hytteeiere i feltet oppdaget en tid etter den siste dugnaden i 2011 hva som hadde skjedd på tomtene deres. Bestrebelsene på en minnelig løsning førte ikke fram, og de to anla sak mot to hyttenaboer, som de anså hadde gått i bresjen for hogsten.

Selv om femten hytteeiere deltok i dugnaden, ble de to hytteeierne holdt ansvarlig for hogsten. Tingretten dømte dem til å betale 600.000 kroner i erstatning samt ytterligere 240.000 kroner for å dekke motpartenes advokatregning. Dette ville de to hytteeierne ikke akseptere og anket til Borgarting lagmannsrett, som høsten 2014 avviste anken. Utsikten ble sikkert bedre, men den fikk til slutt en høy pris – nesten to millioner kroner inkludert alle advokatregninger.

Tapte og måtte i stedet betale

Hafjelltoppen Velforening ga for ikke lenge siden en hogstmann fullmakt til å felle seksti trær i et hytteområde. Fire hytteeiere kvakk til da de brått ble klar over at en del trær som skjermet eiendommene deres, nå plutselig var borte. Advokater ble satt på saken og prosederte på at hytteeiendommenes verdi nå var forringet med til sammen to millioner kroner.

I Hedemarken tingrett ble millionkravet imidlertid fullstendig avvist. I stedet for erstatning på to millioner kroner, ble de fire saksøkerne, blant dem Stein Erik Hagens investeringsselskap Canica, dømt til å betale den saksøkte huggerens omkostninger på nærmere 300.000 kroner. Saksøkerne hadde en tilsvarende kostnad. Dermed beløp rettsrunden seg til samlet rundt 600.000. Dommen ble rettskraftig i november i fjor.

Uklar avtale – måtte betale millionerstatning

En trefellingsklassiker skriver seg fra 2001. Et Drammens-par kjøpte en hytteeiendom på Tjøme for noe over to millioner kroner. Men de ville ha mer sol på eiendommen og forhørte seg med skogeierens bror om han kunne spørre broren om det var mulig å felle noen trær. Skogeier-broren bekreftet seinere at tillatelse var ok. Hytteeierne engasjerte så et firma til å felle alle trærne på et 600 kvadratmeter stort område.

Det skulle imidlertid vise seg at skogeieren ikke hadde gitt noe slikt tilsagn via sin bror. Da han ble klar over at det var felt et betydelig antall trær på eiendommen hans, framsatte han krav om inntil 3,8 millioner kroner i erstatning. En anleggsgartner kunne skaffe 25 ti meter høye trær for 95.000 kroner stykket pluss moms, mindre trær til 18.500 kroner per tre. Dessuten skulle han ha 39.000 kroner for å plante trærne.

Drammens-paret mente på sin side at han hadde fått tillatelse til å hugge og var ikke villig til å betale noe som helst. Skogeieren gikk dermed til sak mot hytteeieren. Retten kom til at hytteeieren ikke kunne sannsynliggjøre at det var inngått avtale om at han kunne hugge på skogeierens grunn. Retten kom til at hytteeieren var uaktsom da han startet trefellingen uten å undersøke innholdet i tillatelsen og hvilket omfang hugsten skulle ha.

Dermed ble hytteeierne dømt til å betale kostnaden for å få nye trær på området. Retten antok at det må plantes noen nye eiker og foretas utvelgelse av ask og bjørk som gror opp. I flere år framover ville det måtte ryddes for å hindre at området blir villnis, et arbeid retten kom til vil koste 60.000 kroner å få arbeidet utført av fagfolk.

Måtte ut med 600.000 for 14 trær

I Søgne i Vest-Agder ble 14 furutrær kappet ned i juni 2012. Hytteeieren ville ha utsikt til sjøen.  Lagmannsretten kom til at fellingen av trærne var grovt uaktsomt og at hytteeierens motiv var å øke salgsverdien på egen fritidsbolig. Retten la også vekt på at trærne hadde betydning for rekreasjonsverdien til de saksøkende hytteeierne og dessuten ga innsynsvern.

Hytteforeningen som anla saken, tapte ikke økonomisk på fellingen, men retten kom til at det ikke var noen forutsetning at det forelå krav om økonomisk tap. Trærne var i seg selv av stor verdi og representerte viktig kvalitet for eiendommen.

På denne bakgrunn ble den saksøkte hytteeieren dømt til å erstatte de 14 furutrærne med 600.000 kroner. Dessuten måtte han dekke saksomkostningene.

FAKTA

  • Ulovlig felling av trær på naboeiendommen utløser som regel krav på erstatning.
  • Rettspraksis legger til grunn at erstatningen skal utmåles med utgangspunkt i hva det koster å gjenskape miljøet, altså plante nye trær.
  • Erstatningsbeløpet påvirkes eventuelt også av om trærne har en spesiell funksjon for eiendommen, for eksempel skjerming for innsyn. Verdiforringelse av eiendommen kan altså komme i betraktning.
  • Flere bestemmelser i naboloven/granneloven berører spørsmål om felling av trær på naboeiendom. Dersom trærne er tilstrekkelig til skade eller ulempe for deg, kan du kreve at naboen må fjerne trærne.
  • Spørsmålet er som regel graden av ulempe en hytteeier har av som følge av trærne. Ansees ulempen for å være betydelig, står en sterkere i et eventuelt krav om at trærne på naboeiendommen må felles.
  • Hvis store sentrale deler av eiendommen din ikke får sollys på grunn av trær hos naboen, har du en bedre sak enn om trærne kaster skygger på en mindre og lite sentral del av eiendommen din.
  • Er det fare for at trær kan falle ned eller knekke sammen, vil ulempen for deg bli vurdert som så stor at du kan kreve trærne fjernet.
  • Trær som hindrer utsikt kan også kreves fjernet.