Sender regningen til folket

DN.no

Vanlige strømkunder må betale over en halv milliard kroner i årlige subsidier til utbyggerne som skal bygge vindpark til 11 milliarder kroner på Fosen.

Politisk press og en lang tenkepause var alt som skulle til.

Tirsdag kunngjorde Statkraft og partnerne at de likevel investerer 11 milliarder kroner i det som skal bli Europas største vindkraftanlegg ved munningen av Trondheimsfjorden.

Slik får forbukerne regninger

Så sent som i juni ifjor var Statkraft imot. Siden er kraftmarkedet bare blitt verre. Likevel vil partnerne etter 2020 pøse 3,4 terawattimer ut i et marked som allerede er overforsynt.

Tirsdag haglet likevel gratulasjonene fra fornybarentusiaster i sør og nord. Utbyggingen skal gi 600 arbeidsplasser i anleggsperioden. Etterpå blir det stillere.

Bare 40–50 mennesker skal gå rundt og passe på 278 gigantmøller som hver har et vingespenn tilsvarende tre vanlige passasjerfly.

En halv milliard i året

Vanlige strømkunder må ta store deler av regningen. Takket være en norsk-svensk grønn energi-plan kan vindkraftprodusentene selge såkalte grønne sertifikater for sin strøm. Med dagens sertifikatpris på 15 øre kilowattimen utgjør det over en halv milliard kroner i året for den planlagte produksjonen.

– Du kan regne selv. Det er i den størrelsesorden. Det er korrekt, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.

Det grønne sertifikatregimet og annen subsidiert fornybarutbygging i Europa er resultat av overordnede fornybarmål i EU, og har bidratt til kraftoverskudd og generell elendighet for norske kraftprodusenter. Statkraft og Rynning-Tønnesen har derfor lenge argumentert for at sertifikatordningen må opphøre når dagens svensk-norske plan avsluttes i 2020.

Blir bygget uansett

I mellomtiden har Rynning-Tønnesen ikke mye annet valg enn å være med på ferden. Politikerne har bestemt at 28,4 TWh ny energi skal skaffes til veie i Norge og Sverige innen 2020. Det tilsvarer mer enn halvparten av det norske husstandsforbruket. Om ikke Fosen-prosjektet blir bygget, vil andre prosjekter bli det. Svenskene har så langt stukket av med de fleste sertifikatkronene.

Derfor ble Statkraft møtt av en politisk proteststorm da selskapet forsøkte å legge bort Fosen-planene i sommer. I hele høst har selskapet dermed forsøkt å forbedre planene. Mer av den gedigne utbyggingen er bestemt plassert nord for Trondheimsfjorden, der det blåser mest. Statkraft har også optimalisert turbinplassering og turbindesign i samarbeid med den danske leverandøren Vestas.

– Men med så mye ny kraft inn i Midt-Norge blir vel kraftprisene bare enda svakere?

– Det avhenger av mange faktorer – hva som skjer med kull, kjernekraft og CO2-priser. Det krever en kjempemodell å analysere. Men helt isolert er 3,4 TWh mye, sier Rynning-Tønnesen.

Da Statkraft stanset prosjektet ifjor, hadde selskapet senket anslaget for fremtidige strøm- og sertifikatinntekter med 20 prosent. Siden den gang er inntektsbanen tatt ytterligere ned, bekrefter Rynning-Tønnesen, uten å ville gå mer i detalj.

«Ikke subsidiert»

I hovedstaden sitter Statkraft-eier og næringsminister Monica Mæland (H) og gleder seg.

– Jeg er veldig glad for at man i dag har besluttet å gjennomføre dette etter grundige lønnsomhetsvurderinger, sier hun.

I sommer pekte hun på at Statkraft hadde fått tilført ti milliarder kroner i egenkapital blant annet for å gjennomføre Fosen-utbyggingen. Nå sier hun at hun aldri truet med å trekke penger tilbake. Hun mener hun ikke har utøvd hardt politisk press.

– Jeg var forbauset. Det var en politisk skuffelse, sier Mæland.

Hun kan på en uke bokføre tre store investeringsprosjekter knyttet til grønn energi i fastlandsindustrien: Hydros teknologipilot på Karmøy til 4,3 milliarder kroner, Elkem Solars nysatsing i Grenland og vindkraft på Fosen. Felles for dem alle er at de nyter godt av subsidiekroner for industrien, enten via Klimateknologifondet eller folks strømregning. Det mener Høyre-statsråden kan rettferdiggjøres ved at man legger til rette for det grønne skiftet.

– Jeg kaller det ikke subsidier, jeg kaller det rammebetingelser. Vi har lenge vært kritisert for å ha for dårlige rammebetingelser i Norge, sier Mæland.

– Men det er da subsidier?

– Det er en drift som ikke er subsidiert. Vi bidrar gjennom rammebetingelser, som vi for eksempel gjør på et annet område med nettolønnsordningen for sjøfolk.

I tillegg til bidraget gjennom ordningen med grønne sertifikater fikk norske vindkraftutbyggere også mer gunstige avskrivningsregler ifjor.

Bra for Hydro

Imens sitter i alle fall ett selskap og koser seg over at Norge planlegger å produsere strøm dyrt for å selge den billig. Tirsdag kunngjorde aluminiumsprodusenten Hydro at selskapet vil kjøpe mellom 0,6 og én TWh Fosen-vindkraft årlig fra Nordic Wind Power DA, Statkrafts og TrønderEnergis sveitsiske partnere. I motsetning til vanlige strømkunder slipper Hydro å betale for sertifikater.

Hydro-talsmann Øystein Breivik er tilbakeholden når han blir spurt om hvor lav strømpris Hydro skal betale:

– Vi er blitt enig med leverandøren om at vi ikke skal si noe om det.