Sånn overlever småfuglene vinteren

Gemini.no

Gamle fugler er flinkere til å overleve vinteren enn unge. De eldre har lært seg flere triks.

Korte dager og lange energikrevende netter, tøffe værforhold, matmangel, effektivitet og energisparing kan være stikkord for situasjonen våre småfugler utsettes for vinters tid. I tillegg kommer risikoen for å bli mat for sultne fiender.

Dette legger et enormt fysisk press på de minste fuglene, og mange lever på tilværelsens ytterste marginal.

Flaskehalsen

Vinteren i Norden er flaskehalsen for mange skapninger. Det gjelder særlig de minste fuglene som må utnytte hvert minutt av den lyse dagen til å finne mat. De må stadig tilpasse seg endringer i været og prøver hele tida å unngå sultedøden.

Kulde, sterk vind og snødekte greiner øker stressfaktoren for dem som for det meste holder til i trær, og for å optimalisere energibalansen må de stadig endre oppholdsstedene etter værforholdene.

Skifter side med været

I kaldt, stille vær med sol, sparer småfuglene mye energi ved å holde til på solsiden av trærne. Vår minste fugl, fuglekongen på 5-6 gram, og de noe tyngre barskogsmeisene (svartmeis, toppmeis og granmeis) oppholder seg derfor i stor grad på den soleksponerte sida.

Ved vind som nærmer seg laber bris (5-6 m/sekund), flytter barskogmeisene seg hovedsakelig over til lesida av trærne.

Dette gir en betydelig gevinst. Selv små endringer i vindstyrke kan endre energibalansen.

Hver kalori teller

I løpet av få timer med dagslys må småfuglene finne nok mat til å klare seg gjennom dagen og samtidig bygge opp et fettlager stort nok til brensel for kommende natt.

Som eksempel kan nevnes at stjertmeisa på 8-9 gram og granmeisa på 10-12 gram, må øke kroppsvekta rundt 10 prosent for å overleve den lange «natta» på 18-19 timer.

Den litt større kjøttmeisa må sørge for enda mer fett på kroppen innen kvelden. Den kan normalt ikke, som granmeisa, senke kroppstemperaturen om natta og derved redusere varmetapet og spare energi.

De gamle klarer seg best

Flokkfuglene har en felles interesse i å øke beskyttelsen mot fiender og bedre effektiviteten i fødesøket. Men de er også konkurrenter.

Hos granmeis, som lever i små flokker av gamle og unge utenom hekketida, overlever gjennomsnittlig rundt 75 prosent av de gamle vinteren, mens bare rundt 40 prosent av de unge kan regne med å oppleve våren. Hva er årsaken til denne forskjellen?

Eldre og erfarne granmeiser er sosialt dominante over de yngre og har derfor stort sett bedre tilgang til ressurser som mat og gode overnattingssteder.

De kan også holde de unge unna steder hvor sjansen til å bli tatt av en predator er mindre.

Den yngre garden fører derfor en langt mindre sikker tilværelse enn de eldre og er langt mer stresset.

Det er funnet døde kjøttmeiser i fuglekasser etter at nattetemperaturen sank ned mot 30 kuldegrader.

Artikkel over er et utdrag, les hele artikkelen på Gemini.no