– Rasfaren er så stor at vi ikke tør

Fosna-Folket.no
De kommunale barnehagene i Roan skulle møtes i morgen for å ha karneval. Det blir det ingenting av.

Unni Kristin Wiik (Ap) er leder for Roans tre kommunale barnehager, samt leder for Roan Arbeiderparti. Wiik forteller at i morgen skulle Vik-Bessaker-, Brandsfjord- og Tusseladden barnehage møtes for å ha et felles karneval.

– Vi har gledet oss og planlagt dette i mange uker. Nå er det så stor rasfare at vi ikke tør. Jeg kan ikke sende så mange barn i buss, det gjør jeg ikke, sier Wiik.

– I Roan bor vi spredt, men barnehagene vil gjerne møtes. Vi sparer penger i budsjettet for at barna skal få treffes. Dette var én av de dagene for å gjøre noe sammen, men nå har jeg avbestilt bussen. Dette kan vi ikke gjøre, legger hun til.

Planen var at barnehagene skulle møtes i Brandsfjord barnehage, men nå er det besluttet at det kun er Vik-Bessaker og Brandsfjord som skal ha karneval sammen.

– Det blir én barnehage som må stå utenfor, og det er Tusseladden, sier Wiik, som forteller at Tusseladden-barna likevel skal ha karneval, men at det på langt nær blir det samme uten de andre barnehagebarna.

– Må begrense aktivitetene

Bussturen skulle opprinnelig gå fra Roan over Hellfjorden og til Brandsfjord barnehage. Og det var nettopp i Hellfjorden at steiner raste tirsdag forrige uke. Med raset friskt i minne, tar ikke barnehagelederen noen sjanser.

– Vi bor her, og det er vi klar over, men rasfaren gjør at vi må begrense aktivitetene våre. Vi betaler skatt vi også for å ha et bra liv. Vi vil ha standard i livene våre, så vi får sendt gamle og unge på tur, uten at vi må vurdere fra time til time.

– Drept av stein

Unni Kristin Wiik mener veistandarden er med på å avfolke Roan.

– Om man vil at folk skal bo i distriktene, så må det tilrettelegges. Ingen familie fra Trondheim flytter til havgapet dersom de vet at barna deres risikerer å bli drept av stein.

–Hvor er Fylkeskommunen? Hvor lenge skal vi finne oss i dette?, spør hun seg.

– Fryktelig ubekvemt

Karin Bjørkhaug (Krf), leder i samferdselskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune, har forståelse for frykten Wiik beskriver.

– Jeg forstår at de er redde for ungene sine. Det er en forferdelig vanskelig og dårlig situasjon, og det er fryktelig ubekvemt. Jeg håper virkelig ikke at dette stopper all aktivitet i Roan. Det blir uholdbart.

– Det er ikke sånn det skal være. Aktiviteter hos skoler og barnehager skal ikke være styrt av at man ikke tør å ferdes etter veien, legger hun til.

Venter til våren med ny utredning

Likevel mener Bjørkhaug at man foreløpig må sette sin lit til Statens vegvesens vurderinger. I forbindelse med det siste raset i Hellfjorden, ble det vurdert om det var nødvendig med strakstiltak, som ville medført rensking og påfølgende stenging av veien.

– Så langt har vi fått vurderinger fra Vegvesenet om at det ikke er nødvendig, men situasjonen følges nøye. Anbefalingen fra Vegvesenet er at man bør vente til våren før det settes i verk tiltak.

Hun forklarer at vurderingen fra Vegvesenet er at det er en risiko knyttet til at det kan rase enda mer dersom man tar ut steiner i fjellsiden nå, samt risiko ved å utføre arbeid i fjellsiden med vanskelige arbeidsforhold.

– Dette taler for at man må vente til våren, sier Bjørkhaug.

–Gjør Fylkeskommunen nok?

– Jeg mener at vår rolle er å drifte veien, og gjøre de tiltakene vi kan innefor handlingsrommet vi har, og det gjør vi. Vi rydder opp og tar kostnadene når hendelser kommer, som sikring og rydding. Men de varige tiltakene, som eventuell ombygging av vei og tunnel, har vi ikke midler til å finansiere, så der må staten bidra.

«Dette er det vi trenger penger til»

Hun mener samarbeidet med Roan kommune blir viktig framover, og i mars skal det avholdes et møte.

– Vi må være tydelige, for vi skal gi et signal til sentrale myndigheter på hva de skal investere penger i. Nå må vi jobbe sammen Roan kommune, og bli samstemt på hvilke tiltak vi mener er viktige. Jo bedre vi får kommunisert dette, jo tydeligere blir budskapet. Vi må legge fram «dette er det vi trenger penger til», fastslår Bjørkhaug.

– Betenkelig

Bjørkhaug er betenkt over at Hellfjorden ikke er på rassikringsplanen.

–Berfjorden står på lista, som nummer fem eller seks. Hellfjorden er ikke definert, og det sier meg at vi må arbeide med prioriteringskriteriene opp mot nasjonalt rassikringsarbeid. De største hendelsene er i Hellfjorden og på fylkesvei 30 (mellom Koppang i Stor-Elvdal og Støren i Midtre Gauldal), og ingen av dem står på skredsikringsplanene. Det er betenkelig, og det ønsker vi å gjøre noe med. Det er viktig at vi får deltatt i diskusjonen og være med å påvirke at vurderingskriteriene blir nøye gjennomgått og vurdert, sier Bjørkhaug, som forteller at Sør-Trøndelag fylkeskommune har søkt om medlemskap i en nasjonal rassikringsgruppe for å få mer påvirkningskraft.