Ørland best på Fosen i kommune-NM

Fosna-Folket.no
Osen og Roan sliter mest i Sør-Trøndelag, ifølge kåringen.

NHO presentert nylig sin årlige kåring, kommune-NM. Målingen baseres på kommunenes attraktivitet og vekstkraft, basert på 18 ulike indikatorer knyttet til arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet.

Ørland er best blant Fosen-kommunene, men i landssammenheng rager de ikke så høyt med en 183.plass.

36 plasser foran Rissa
Blant de sju Fosen-kommunene er Ørland rangert som nummer ni i Sør-Trøndelag, og nummer 183 av 428 kommuner i Norge. Rissa er plassert som nummer to i fylket, og nummer 219 i Norge. Neste på Fosen-lista er Bjugn som er på 19.plass i fylket, og 303.plass i landet. Åfjord er hakk i hæl på Bjugn med en 20.plass i Sør-Trøndelag, 306.plass i Norge. Osen og Roan er helt nederst på fylkeslista, med henholdsvis 24. og 25.plass. Osen er som nummer 382 i Norge, mens Roan har fått en 399.plass.

Leksvik nummer ti i Nord-Trøndelag
Leksvik er som nummer ti blant de 23 kommunene i Nord-Trøndelag. I Norge står de som nummer 301. Med andre ord, – hvis Leksvik har vært en del av Sør-Trøndelag ville de ha vært som nummer tre blant Fosen-kommunene i den nasjonale rangeringen.

Ørland nummer 183 – Osen nummer 399

Dette er den totale plasseringen i Norge for Fosen-kommunene:
1. Ørland Nr. 183
2. Rissa Nr. 219
3. Leksvik Nr. 301
4. Bjugn Nr. 303
5. Åfjord Nr. 306
6. Osen Nr. 382
7. Roan Nr. 399

Trondheim er best
Trondheim kommune er den klart best – Sør-Trøndelag med en 14.plass nasjonalt. Malvik og Klæbu er på den neste plassene i fylket med henholdsvis 55.plass og 64.plass. I Nord-Trøndelag er Stjørdal en klar nummer en med en 61.plass i landet.

Føringer slår voldsomt ut
Ørland, som andre Fosen-kommuner, har opplevd at de ulike undersøkelsene av det offentlige Norge slår ut både positivt og negativt.

Ørlandsordfører Hallgeir Grøntvedt sier at han er glad for kommunen er best i Fosen på denne målingen, men understreker at han ikke er så interessert i barometer som dette. Han mener at det i noen av dem legges inn føringer som slår voldsomt ut.

-Når det gjelder Ørland så har for eksempel helse- og sosialetaten slått dårlig ut på noen målinger. Vi har et fantastisk tilbud i helse- og sosial, men på grunn av at vi bruker mindre penger på denne etaten enn noen andre kommuner, så slår det negativt ut på noen barometer. Vi bruker mindre penger fordi vi er en lettdrevet kommune hvor vi har alt samlet på en plass, forklarer han, og legger til at hans viktigste barometer er tilbakemeldinger han får fra innbyggerne.

– Hva som er godt og dårlig med tjenestetilbudet, sier han som eksempel, og tar også fram at lokale brukerundersøkelser kan være gode arbeidsredskap for kommunen.

– Men når det gjelder de som skal flytte til kommunen, kan det være greit at sånne barometer slår ut godt. Det kan være noen som ser på dette når de sammenligner med andre kommuner. Vi vil derfor gjøre vårt beste for at sånne målinger skal bli bra, sier han.

Kampflybase og landbruk
Om arbeidsmarkedet og den lokale bærekraften. som er blant indikatorene i NHO sitt kommune-NM, mener han at det nå er mye positivt på gang. Han mener at handelsnæringen er blant bransjene som nå vil bidra til flere arbeidsplasser, i tillegg til Ørland hovedflystasjon.

Grøntvedt er bekymret for landbruket i kommunen, blant annet med tanke på de som må flytte fra den røde flystøysonen.

– Det har gått ned og ned. Da jeg tok over gården på Kråkvåg på 80-tallet hadde Ørland landets yngste gårdbrukere. Når er vi blant kommunene med de eldste, sier han og understreker at det nettopp er derfor at de har satt i gang ulike landbruksprosjekt for å sikre framtida.

Flere føtter å stå på
Om den lokale bærekrafta framhever han at både Ørland hovedflystasjon og landbruket er viktig. – Men også bedrifter som Mascot Høie, Grøntvedt Pelagic og andre, nevner han og peker på at fiskeri og oppdrett kan bli viktig i sysselsettingen framover.

– Kanskje kan det bli sånn med Uthaug at butikken kan komme i gang igjen, sier han.

Grøntvedt understreker viktigheten av at Ørland må satse på flere næringer for å ha flere føtter å stå på.

– Vi vet av erfaring at basen kan forsvinne med et knips. Det har vi sjøl erfart på Kråkvåg, sier han og viser til kystfortet som ble lagt ned for noen år siden.

Sikre kompetanse en utfordring
– Det blir en utfordring for kommunen å sikre kompetanse i framtida. Før 2020 vil 400 ansatte i Ørland og Bjugn pensjoneres. Å erstatte dette blir ganske heftig, sier han og peker på at dette er noe alle sliter med.

– Vi så dette i forbindelse med at ØHF-prosjektet da vi skulle rekruttere ansatte. Her måtte vi plukke ut medarbeidere fordi det ikke var nok søkere.

Framtidas demografi

Når det gjelder befolkningsveksten tror han ikke at den vil komme så fort.

– Det er nok mange fra Bodø og Rygge som velge å pendle. Men om noen år tror jeg vi vil oppleve en større befolkningsveksten, mener han og peker på at lokal rekruttering til kampflybasen fra Midt-Norge vil være viktig.

Han forklarer at han for noen dager var med familien sin i Ogndal hvor han besøkte en gokartbane, – Steinkjer racing. – Jeg snakket med sønnen til eieren som var heltent på å bli pilot. Da blir det vel kanskje Ørland og F-35 sa jeg, noe han bekreftet. Det er sånne som om noen år vil være blant de som etablerer seg på Ørlandet, sier han.