Norges Hytteforbund: Økt behov for hyttejuridisk bistand gir flere nye medlemmer

Hytteavisen.no

Stadig flere hytteeiere søker juridiske råd hos Norges Hytteforbund. Vanlige konflikttemaer er generasjonsskifte, nabotvister, veisaker og skattespørsmål. Men et nytt felt er kommet til: Spørsmål knyttet til private vann- og avløpsanlegg.

Dette framgår av beretningen som styret i Norges Hytteforbund la fram på Hyttetinget 22. april. Hyttetinget er forbundets høyeste organ og avholdes hvert andre år. Forbundets juridiske rådgivning har gjennom en årrekke vært en etterspurt tjeneste. Den gir nå også mange nyinnmeldinger, skriver styret i beretningen. Individuelle medlemmer har 30 minutter gratis rådgivningstid for personlige forhold, mens hyttevelforeninger har én times juridisk bistand i hyttevel-saker.

Færre personlige medlemmer

Det kan trenges. I perioden 2007 til 2016 har antallet personlige medlemmer falt fra 2883 til 2205. Velforeninger med medlemskap har derimot økt i perioden fra 292 til 350. Gjennom velforeningens medlemskap blir alle hytteeierne også medlem i Norges Hytteforbund. Samlet regner forbundet med at 25.000 hytteeiere har medlemskap i forbundet.

Blant sakene Hytteforbundet har prioritert de siste årene er spesielt eiendomsskattens innvirkning på hytteeiere landet rundt, spesielt den ofte forekommende forskjellsbehandlingen mellom fritidsbolig/hytter og boliger. Denne må fjernes, mener forbundet.

Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt har økt og det til dels kraftig i flere kommuner. Norges Hytteforbund mener at eiendomsskatt for fritidsboliger kun kan forsvares for å dekke kommunale utgifter knyttet til fritidsboliger. 

Hytteeierne sinker samarbeidet

I beretningen skriver styret i Hytteforbundet at man har fortsatt å promotere utviklingen av lokale samarbeids- og kommunikasjonsformer mellom hytteeieres organisasjoner lokalt og den enkelte kommune.

”Dette er en treg materie det tar tid å komme frem til gode ordninger på, men stadig flere kommuner oppdager at dette kan være gunstig både for kommunen og hytteeierne”, skriver styret. Men de unnlater ikke å gi en ”oppstrammer” til hytteeierne selv:

”Problemet med å etablere slike samarbeids- og konsultasjonsordninger (…), ligger dessverre ofte hos hytteeierne selv. Den enkelte kommune kan vanskelig håndtere kommunikasjon med 5-10 lokale hyttevelforeninger, men er avhengig av at velforeningene organiserer seg og lager et arbeidsutvalg med ansvar for kommunal kommunikasjon og påvirkning. Der slike lokale samarbeidsorgan konstitueres av hytteeierne er det langt enklere å etablere faste kommunikasjonsformer med kommunen”, skriver styret og peker på at forbundets «Vegkart for Kommunesamarbeid» er en god veiledning for hvilke punkter man skal legge vekt på. 

Ericsson gjenvalgt som styreleder

Birgitta Ericsson ble gjenvalgt som styreleder for ett år. Styremedlemmer er Mathias Dannevig, Turid Knutsen, Trond Hagen og Mona Flemmen. Varamedlemmer Sverre Stockinger og Jens Engelstad.