– Nå har vi bedre beredskap

Fosna-Folket.no

Brannsjefen forteller at undervegetasjonen på kysten fortsatt er meget tørr etter tørkeperioden i fjor.

– Det er et tidsspørsmål før noe lignende kan skje her.

Det sa Johan Uthus, brannsjef i Fosen brann- og redningstjeneste IKS (FBRT),etter storbrannene som herjet i Flatanger og på Frøya i fjor.

Til tross for at brannfaren på Fosen var like stor som i Flatanger og på Frøya, var det ingen sammenlignbare branner på Fosenhalvøya i fjor.

Fikk helikopterbistand

Brannen i Skjøra i Roan var fjorårets mest ressurskrevende lyng- og skogbrann på Fosen. Da bisto helikoptre lokalt brannvesen i kampen mot flammene. Omtrent på samme tidspunkt var det også en mindre brann i Skjelden på Bessaker.

Les også: Flammene spredte seg to plasser – fryktet storbrann

– Da jeg fikk meldingen fryktet jeg at også Roan skulle få en storbrann, sa lensmannen i Bjørnør, Tor Flasnes.

13 utrykninger

2014-tallene for FBRT viser en økning i antall skog- og gressbranner sammenlignet med tidligere år. I 2012 var tallet fire, mens det i 2013 var seks. Tallene for fjoråret viser totalt 13 utrykninger.

– Økningen har en klar sammenheng med tilstandene vi hadde i fjor vinter fra januar til etter påske, hvor det var tørr vegetasjon som skapte brannfare, sier Johan Uthus.

– Fortsatt meget tørt

I fjor vinter gikk lokalt politi og brannvesen ut med flere varsel om ekstrem brannfare etter lang tids tørke. Grunnet værforholdene ble det utstedtlangvarige totalforbud mot bruk av åpen ild utendørs i samtlige Fosen-kommuner.

– Undervegetasjonen ute på kysten er fortsatt meget tørr etter tørkeperioden vi hadde forrige vinter. På vinteren er luftfuktigheten på det laveste, og kombinert med fravær av nedbør og langvarig vind, vil vi fort kunne få samme tilstand med uttørking og brannfare slik det var på ettervinteren i fjor, forteller brannsjefen.

– Har bedre beredskap

FBRT sin risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) som ble utarbeidet i løpet av 2014 er nå godkjent og vedtatt i styret. Etter den ekstreme værsituasjonen i fjor ble det gjort endringer i analysen. Da arbeidet startet var skogbrann et ikke-tema, men det ble lagt inn som et eget viktig punkt.

– Vi har bedre beredskap nå i forhold til i fjor. I første omgang går det på det forebyggende arbeidet. Lokalt er vi nå mer aktpågivende. I tillegg har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap også i større grad kommet på banen. De setter inn skogbrannhelikoptre når det er brannfare.

Les også: – Vegetasjonen er som krutt

– Brannvesenet vil være mer på hugget med tanke på forebygging og tidlige vurderinger av forbud mot bruk av åpen ild utendørs, avslutter Uthus.