Nå får du statsstøtte hvis du bygger et solenergianlegg som dette

Hytteavisen.no
Nå får du statsstøtte hvis du bygger et solenergianlegg som dette


Titusenvis av hytter er utstyrt med solcelleanlegg. Også Halvor Fossum Lauritzsens hytte på Nordre Jeløy. Men denne hytteeieren nøyer seg ikke med å produsere elektrisitet bare til eget forbruk. Han selger strøm fra hytteanlegget tilbake til nettleverandøren Hafslund!

– Det er bare et tidsspørsmål, så kommer slike løsninger til å bli montert på en lang rekke hytter. Ja, det er nettopp hytter som har mest å tjene på å bygge solcelleanlegg som dette, mener Fossum Lauritzsen. Hytter står nemlig som oftest på solrike tomter, hvor forholdene ligger godt til rette for å utnytte lyset. Fra 1. januar i år gir ENOVA, myndighetenes organ for stimulering av tiltak som bidrar til energiomlegging, økonomisk støtte til slike prosjekter.

Byråkratisk motstand
Fossum Lauritzen startet planleggingen av sitt hyttekraftverk lenge før statsvirksomheten ENOVA kom på banen. Etter tre års forberedelser med mye papirarbeid og byråkratisk motstand, tok han sist høst endelig i bruk sitt – i norsk sammenheng – ganske unike kraftverk. Seksten solcellepaneler på takene til hytte og anneks med en samlet flate på 32 kvadratmeter, sørger for et betydelig energitilskudd til hyttedriften. På årsbasis er produksjonen beregnet til 7000 kilowattimer. Investeringen er på hundre tusen kroner.

Solcelleanlegget produserer altså ikke bare strøm til eget forbruk. Når sommerhytta ikke er i bruk – og det er jo de fleste ukene i året – sendes overskuddsstrømmen ut i el-nettet via Hafslund. Slik ble Fossum Lauritzsen nettdistributørens første plusskunde i Østfold: Han selger mer strøm enn han forbruker. Også ENOVAS tilskuddsordning er basert på at eieren av solenergianlegget er registrert som plusskunde hos sin nettleverandør.

Selger overskuddsstrømmen
– For å gjøre det enkelt: Se for deg at jeg har en bryter. Når jeg trenger mer strøm enn anlegget kan produsere, så står den i ”tilposisjon”. Altså kjøper jeg strøm. Når anlegget lager mer enn jeg trenger, står den i ”fraposisjon”. Da flyter energien altså tilbake i nettet. Det gjelder særlig i periodene hvor ingen er på hytta. Ja, selv på en vinterdag som denne, med rimfrost på alle panelene og med en innetemperatur på fem grader, produserer panelene et nettooverskudd av strøm som går inn i Hafslunds distribusjonsnett, sier Fossum Lauritzsen.

Her til lands har vi vært ganske slappe i vår tilnærming til solenergien, synes solenergiutbyggeren. Han sier det med betydelig grad av autoritet, siden han arbeider med å bygge store kraftanlegg basert på fornybar energi i en lang rekke utviklingsland. Statkraft Norfund Power Invest, hvor Fossum Lauritzsen har sin jobb, har bygget og er eier i vannkraftanlegg blant annet i Chile, Peru, India, Nepal, Panama og Zambia.

Energiregnskap i 0
– Er det ikke mer å hente på å montere slike anlegg på hustakene?

– Også der. Men tenker man kun på økonomi, er hytta meget lønnsom. Den brukes som regel mest i helgene, når el-prisene generelt er lavere. På hverdagene er prisen høyere. Sagt med andre ord: Mens vi er på arbeid, jobber solcelleanleggets ufortrødent og leverer, helt av seg selv, elektrisitet til strømnettet for en ”god pris”, sier Fossum Lauritzsen. Han har ikke noe helårlig energiregnskap å vise til ennå, men han antar å gå ut sånn omtrent i 0 ved årets slutt.

– Hvor stort bør anlegget bygges for å være lønnsomt?

– Det kommer an på hytteeierens eget forbruk. Men et visst format bør det ha. Kilowattimene blir billigere jo større anlegget er, sier kraftprodusenten på Jeløya. Han synes det er positivt at myndighetene nå yter økonomisk stimulans til slike anlegg.

Nedbetalt på ti-tolv år
– Vi er bortskjemte her i Norge. Takket våre vannkraftressurser, har vi i liten grad vært nødt til å ta i bruk andre fornybare energikilder. Men jeg tror alle nå innser at det er viktig å øke innslaget av ren energi i kraftforsyningen. Selv hytteeiere kan levere et bidrag i denne sammenhengen. Dessuten vil det simpelthen være en lønnsom affære for mange av oss, mener Lauritzsen.

Selv regner han med å ha nedbetalt sitt anlegg i løpet av ti-tolv år. Nå går prisene særlig på transformatorer, instrumentet som konverterer solcelleenergien til 230 volt, nedover. Fossum Lauritzsen tipper at vi i løpet av en femårsperiode vil se en reduksjon på rundt 30 prosent for slike anlegg. Altså vil lønnsomheten ved å investere i solenergi øke og prisen på egenprodusert kraft være konkurransedyktig med markedets energipriser.

Fakta om Fossum Lauritzsens solenergianlegg
Består av 16 solcellepaneler. Produserer ca 7000 kilowattimer i året.

To transformatorer konverterer strøm fra panelene til 230 volt.

Avtale om levering av overskuddsstrøms til Hafslunds el-nett.

Hafslund kjøper strøm fra solanlegget til gjeldene spotpris i markedet.

Samlet kostnad ca 100.000 kroner.

Antas å være nedbetalt på ti-tolv år.

Anleggets levetid anslås til ca 25 år.

Prosjektet er i sin helhet planlagt og levert av Nordic Solar Energy i Sverige.

Multiconsult har utført meteorologiske analyser som bakgrunn for prosjekteringen.

Fakta om ENOVAS TILSKUDDSORDNING
Støtter egen produksjon av elektrisitet basert på for eksempel sol eller vind.
Fordrer plusskundeavtale med et nettselskap.
Gir rett til å få tilbake fra 10.000 kr ved investering i et produksjonsanlegg, avhengig av areal på anlegget.
Tiltaket kan kombineres med andre energitiltak i ordningen.