Ulovlig håndtering av kasserte fritidsbåter har blitt et betydelig lokalt miljøproblem. Miljødirektoratet foreslår å finansiere håndteringen av båtene gjennom et årlig gebyr og et obligatorisk småbåtregister. Et produsentansvar med vrakpant vil bli svært kostbart for dem som kjøper nye båter.
Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet vurdert miljøproblemet kasserte fritidsbåter og hvordan vi kan innføre og finansiere en returordning.
– Det er mange som har tatt til orde for en produsentansvarsordning med vrakpant, men våre beregninger viser at det kan bli uforholdsmessig dyrt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Vil fordele kostnadene
En produsentansvarsordning innebærer at kostnaden ved kasseringen blir finansiert med et prispåslag på nye båter. Våre beregninger viser at det vil gjøre nye båter svært dyre.
Årsaken er enkel: Det vil kasseres mange flere båter enn det kjøpes nye i de nærmeste årene. Slik vil det sannsynligvis fortsette å være i overskuelig framtid.
Miljødirektoratet anslår at hver nybåtkjøper vil måtte finansiere avfallshåndteringen av mellom to og seks brukte båter gjennom en produsentansvarsordning med vrakpant.
– Det vil bety en voldsom prisøkning på enkelte nye båter. En seilbåt kan eksempelvis bli opptil flere hundre tusen kroner dyrere. Vi tror det er lurere å fordele kostnaden på alle båteiere enn på bare dem som kjøper seg ny båt, sier Hambro.
Unikt
Miljødirektoratet anbefaler derfor at det innføres en returordning som finansieres gjennom et obligatorisk, gebyrfinansiert småbåtregister.
– Går forslaget gjennom blir Norge, så vidt vi vet, det eneste landet i verden som innfører et gebyrfinansiert retursystem hvor siste eier kan levere båten gratis til forsvarlig avfallsbehandling, sier Hambro.
Gebyret skal blant annet dekke kostnadene til innsamling og behandling av fritidsbåtene som skal kasseres.
Forurenser betaler
Gebyret kan bli i størrelsesorden 100 til 500 kroner per år, avhengig av hvor mange båter som kasseres og båtens størrelse.
– Da etterleves prinsippet om at forurenser skal betale. Samtidig fordeles kostnaden ved avfallsbehandlingen på mange eiere og gjennom hele båtens livsløp. Vi tror denne ordningen vil føre til at færre kvitter seg med problemet uti fjorden, og heller leverer båten til riktig og miljøvennlig behandling, sier Hambro.
Et obligatorisk småbåtregister vil også ha betydelig nytteverdi for andre samfunnssektorer som politi, redningstjeneste, tollvesen og forsikringsbransjen.
– En bedre oversikt over hvem som eier båtene vil sannsynligvis fungere preventivt og minske den ulovlige dumpingen, sier Hambro.
Det er en del forhold ved et slikt register og returordningen som må utredes nærmere.
Miljødirektoratet foreslår også at det utredes om mindre og enkle fritidsbåter skal slippe å inngå i småbåtregisteret og heller bli en del av kommunenes lovpålagte renovasjonen og finansieres over avfallsgebyret.