Lysløypa for alle

Allemannsretten.no

Henrik Romsaas i Tromsø kommune har funnet formelen som gjør at alle skal være velkommen i lysløypa.

Kortere og mildere vintre gjør skiløyper til et knapphetsgode mange steder. Debatten raser om hva som egentlig er lov å gjøre i en preparert skiløype. Fotgjengere, syklister, ryttere, barnevogner og hundespann kjemper om de samme strekningene.

Det juridiske utgangspunktet er klart nok. Allemannsretten til fri, umotorisert ferdsel, enten det er til fots, med tråsykkel, sparkesykkel, ski, truger, sparkstøtting eller annet, gjelder bare så lenge man ikke utøver skade eller er til ulempe for andre. Friluftsloven § 2 sier: I utmark kan enhver ferdes (…) når det skjer hensynsfullt. Rammene for lovlig ferdsel trekkes opp i friluftsloven § 11, den alminnelige hensynsregelen. Problemene oppstår gjerne med tilrettelegging for bestemte aktiviteter.

GåsoneskiltTilrettelegging betyr prioritering. Når det på lovlig måte legges til rette for en bestemt aktivitet, som golfbaner, alpinanlegg, ballbaner, klatreparker eller lignende, begrenses samtidig mulighetene for at andre grupper kan utfolde seg fritt i samme område. Du kan kanskje fortsatt ferdes over golfbanen, men den fine teltplassen har gått tapt. Maskinpreparerte langrennsløyper forutsetter både tillatelse fra grunneieren og det omfattes av regelverket om motorferdsel i utmark. Når løypene er lovlig etablert og preparert, vil det være et brudd på friluftslovens hensynsregel å ri, gå eller sykle i traseen dersom det fører til at den ødelegges. Det gjelder både klassisksporene og fristilsonen. Dette er tilretteleggingens paradoks. Når forholdene blir gode for én aktivitetstype, begrenses samtidig mulighetene for andre.

Jeg har dårlig skiteknikk, faller ofte, da ødelegger jeg løypa og bryter loven?

Ingen fare. Pulk, fiskebein, ploging, knall og fall er godt innenfor det lovlige. Man kan helt fritt utfolde seg i tråd med den aktiviteten det er tilrettelagt for.

Løsninger. Heldigvis er det muligheter for å forebygge konfliktene. Mange steder velger man å skilte med klarere «kjøreregler», som anmoder publikum om å ikke tråkke eller sykle i traseen når den er preparert for skiløping. Endel kommuner har vedtatt lokale forskrifter som regulerer bruken av løypene mer detaljert. Se for eksempel forskrift om adferdsregler for lysløype i Grimstad.

Tromsø kommune er ikke som andre kommuner. Vanligvis ligger marka og friområdene i utkanten av bebyggelsen. I Tromsø er det motsatt: Byen ligger rundt, og marka er i midten. De geografiske forholdene på Tromsøya gjør at den 10 kilometer lange lysløypa er svært attraktiv for ulike brukere. Mange bruker løypa til og fra jobben. Men ikke alle går på ski.

Henrik Romsaas, prosjektleder i Tromsømarkaprosjektet forteller: Når lysløypa er snødekt, er den et idrettsanlegg, samtidig er den transportåre og skal kunne brukes til rekreasjon. For syklister og fotgjengere har vi etablert en 1,5 meter bred gåsone i ytterkant av løypa. Tromsø kommune har jobbet aktiv med positiv tilrettelegging, forklarer Romsaas. Vi styrer unna forbud, men er samtidig helt klare på at publikum må respektere tilretteleggingen. Løypa skal ha best mulig skiforhold. Det er lov å gå til fots i lysløypa, men ikke i klassisksporene eller i fristilsonen i midten. Det gjelder egentlig ikke noe annet her enn i andre idrettsanlegg, sier Henrik Romsaas. Du tar ikke med sykkelgruppa ut på fotballbanen der andre trener, og du strør ikke sand på skøytebanen. Han understreker at de bare er underveis, og ikke i mål, med tilretteleggingen. Flere steder mangler gåsone og det må fortsatt informeres og jobbes mot alle brukergrupper. Les også om lysløypesaken i lokalpressen.

Den initiativrike prosjektlederen har vist at positiv og aktiv kommunikasjon mot alle brukergrupper virker. Før jul ble han kåret til årets tromsøværing. På tampen av fjorårets sesong gikk bildene verden rundt, da Romsaas kjørte svært lettkledd på ski ned fra en fjelltopp i Tromsø.

Det er viktig at folk respekterer tilretteleggingen og senker skuldrene. Da får vi harmoni, fredelig sameksistens – og så gode skiløyper som mulig, avslutter friluftsdiplomaten.