Lakseslakteriet har permittert alle sine ansatte, og mange frykter for arbeidsplassene på Kråkøy i Roan.
I et forsøk på å stanse eller begrense spredningen av laksesykdommen PD, eller «pankreas dicease», har lakseslakteriet på Kråkøya forbud mot å motta og å slakte laks.
35 årsverk
– Dette er ikke noe gunstig fordi vi skulle vært i full drift med 35 årsverk. Det er ikke bra i forhold til alle som nå er permitterte, sier eier og daglig leder i Kråkøy Slakteri, Roger Sørgård.
Nå har bedriften vært stengt i tre uker, og i verste fall kan det gå flere måneder før de kan starte opp igjen. Problemet er at de slakter laks fra et anlegg lenger sør hvor den smittsomme laksesykdommen PD altså er påvist. Mattilsynet ønsker ikke å frakte laksen nordover fordi de er redd sykdommen skal spre seg.
– I verste fall kan mye av dette året gå før det er i orden. Vi er avhengig av at banken er med, og så langt ser det bra ut. Men det er en tøff periode vi skal gjennom, innrømmer Sørgård.
Både norske og utenlandske arbeidere har satset på Kråkøy Slakteri, og nå har usikkerheten tatt over for tryggheten.
– Mange har flyttet til Roan for å jobbe her, og spesielt de utenlandske arbeiderne lurer på hva som vil skje. De er usikre, sier Roger Sørgård.
– Trasig situasjon
Tore Nytrøen er arbeidsformann, permittert og lite fornøyd med det.
– Dette er en trasig situasjon. Regningene permitteres ikke fordi om jeg er det. De kommer uansett, og 60 prosent lønn er ikke så mye å leve av, så det er trange tider, sier han.
Håvard Vollvik Ugedal er i samme situasjon.
– Det er lite å gjøre for tida, og mesteparten av tida er jeg hjemme med forskjellige gjøremål, forteller han.
Når 35 mennesker blir arbeidsledige over tid, er det naturlig at i alle fall noen begynner å søke seg jobb andre steder.
Skal gifte seg
– Det har jeg full forståelse for, og ikke akkurat uventet. I Roan er det i dag ingen arbeidsledige, så skal vi få tak i nye arbeidere når vi starter opp igjen, er det enklest å få tak i utlendinger, forteller eieren, Roger Sørgård.
Leif Inge Solem har nylig skrevet kjøpekontrakt på hus i Roan, og skal snart gifte seg med ei av de polske kvinnene som også arbeider på bedriften. De har bestemt seg for at de skal bo i Roan.
– Vi har flyttet hit og skal bo her. Det er det ingen tvil om. Vi har bestemt oss, men akkurat nå blir det mest jobbing hjemme, sier han.