Miljøverndirektoratet.no
Lakselussmitte øker ikke bare villaksens dødelighet. Den kan i tillegg føre til lengre opphold i havet før laksen vandrer tilbake for å gyte, viser en ny studie.
Den omfattende studien er gjennomført i et samarbeid mellom forskere ved Uni Research og Havforskningsinstituttet. Funnene er basert på resultater fra ti år med feltstudier med utsett av nær 380 000 utvandrende lakseunger, såkalt smolt, fra Vosso og Daleelva i Nordhordland. Undersøkelsene i Vosso er i hovedsak finansiert av Miljødirektoratet og studien er nylig publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Biology Letters.
At lakselus kan føre til en betydelig dødelighet på utvandrende smolt samsvarer med tidligere funn både i utlandet og i Norge. Denne nye studien viser at lakselusa i tillegg kan påvirke alderssammensetningen av gytebestanden.
– Studien viser en form for påvirkning på villaksen vi ikke var klar over. Undersøkelsen har i tillegg gitt kunnskap som kan bli nyttig når man skal identifisere tiltak for å begrense og avbøte lakselusproblemet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Økt alder
For Vosso-smolten ble det funnet at lakselusa førte til gjennomsnittlig 32 prosent dødelighet mens det i Daleelva ikke ble funnet økning i dødelighet i perioden. Det var derimot stor variasjon mellom år i begge stammene, med noen år uten dødelighet og andre år med over 70 prosent økt dødelighet som følge av lus.
Forskerne fant også at angrep fra lakselus ga økt alder ved tilbakevandring i begge elvene. Resultatene tolkes som at laksen enten får utsatt kjønnsmodningen på grunn av luseskadene, eller at lusa fører til spesielt høy dødelighet for laks som normalt vandrer tilbake etter ett år i sjøen, såkalt tert eller smålaks.
Del av større prosjekt
Forsøkene i Vosso har i hovedsak vært finansiert av Miljødirektoratet gjennom et eget Vosso-prosjekt som startet opp i år 2000 med mål om å reetablere den verdenskjente storlaksstammen i dette vassdraget. Et initiativ fra fiskeoppdretterne i denne regionen, organisert i Vossolauget, sørget for at omtrent 500 000 laksesmolt av Vosso-stamme ble satt ut etter denne oppskriften i femårsperioden 2009-2013.
Den storstilte redningsaksjonen for å få Vossolaksen tilbake er basert på et bredt samarbeid mellom forvaltning, forskning og næringsaktører. I den sammenheng peker forskerne på at årene i datasettet som viser liten eller ingen effekt av lus er svært interessante med tanke på å bestemme hvilke kombinasjoner av tiltak og omgivelsesfaktorer som gjør at lakselusa holdes nede og ikke påvirker laksen.
– Oppdrettsnæringen gjør allerede en betydelig innsats for å få kontroll med lakselus i Vossoregionen. Kunnskapen som er bygget opp i dette prosjektet kan gi grunnlag for å bedre tiltakene ytterligere, for å redusere den negative virkningen på Vossolaksen og andre laksestammer. Dette er et godt eksempel på at den omfattende kunnskapsinnhentingen vi gjør på miljøfeltet kommer naturen og samfunnet til gode, sier Miljødirektør Hambro.