Hytteliv kun for de rike?

Aftenposten.no
Debatt: Mathias B. Dannevig , skattepolitisk talsmann, Norges Hytteforbund.
Så mange som mulig bør kunne oppnå hyttedrømmen. Overdreven skattlegging kan ødelegge dette.

Media har nå ofte oppslag om hyttekjøp og hytteliv. Ikke så rart, for kanskje er «livet på hytta» det mest typiske i den norske livsstilen.

Før 2007 var da også hyttelivet skjermet for kommunal beskatning, men etter lovforandring dette året, og i 2012, har vi fått en utvikling som er i ferd med å snu utgangspunktet 180 grader.

Våre ca. 410.000 fritidsboliger med 1,2 millioner brukere blir nå i større og større grad gjenstand for beskatning, og fritidsboliger på landet kan etter hvert bli et tyngre skatteobjekt for kommunene enn eiendom i bymessige strøk.

I dag innbringer eiendomsskatt til kommunene fra hus og hytter ca. 3,1 milliarder til rundt 200 av 430 norske kommuner.

Eiendomsskatten øker
Eiendomsskatt omfattes ikke av skatteforliket, rikspartiene slipper her skatteansvar ved stortingsvalg, og mye eiendomsskatt i kommunene tilsier mindre statlige overføringer.
Likevel praktiserer de fleste kommuner denne «avgiften» på et nøkternt nivå. Noen, som Nes kommune i Hallingdal, har også helt avstått fra skatt på sine 3000 hyttefolk, ikke minst for å tiltrekke seg sin del av 6,5 milliarder for tjenestekjøp som hyttegjestene legger igjen.
Men trenden er at mange kommuner med trang økonomi ser at hytteverdiene kan gi nye skattekroner, og vi har den senere tid registrert en markert økning i kommunenes bruk av eiendomsskatt.

Det foruroligende er at dette i enkelte kommuner spesielt rettes mot hytteeierne som jo normalt forbruker mindre av kommunale tjenester enn de fastboende, og som derfor egentlig burde hatt en svakere skattebelastning.

Hytteeiere utenfra stemmer ikke ved valgene, så her har kommunepolitikere sett muligheten for gjenvalg hvis skatteregningen stort sett sendes til de som ikke har stemmerett.

Eksempelvis har Stranda kommune i Møre og Romsdal fastsatt dobbel skattetakst pr. kvadratmeter boligflate, kr 24.000, for fritidsboliger der de fastboende slipper unna med 12.000 pr. kvadratmeter. På samme måte har Gausdal Kommune skjevfordelingen 9/15 i hytteeiernes disfavør.

Flere eksempler finnes, og det reelle prisnivå for eiendommer i disse kommunene avspeiler ikke forskjell i skattetakstene. Dette er lovstridig.

Takstgrunnlag for boliger
Nye skatteregler vedtatt i 2012 oppmuntrer dessverre også til diskriminering. Kommunene får nå anledning til å benytte de boligdata innsamlet i 2010 som ellers er grunnlag for verdiansettelsen for boligens formuesbeskatning. 25 prosent av disse takstene utgjør nå den ligningsverdi boliger har. 80 prosent skal fra 2015 kunne brukes som grunnlag for eiendomsskatten.

Alt dette før innføring av det bunnfradrag i skattegrunnlaget som kommunestyret måtte bestemme seg for. Fordi dette er en grovere sjablongvurdering av eiendomsverdier er det grunn til å tro at vi her får en lavere verdivurdering som grunnlag for eiendomsskatt, enn om taksering hadde skjedd etter tradisjonelt system. Det er sannsynlig at kommunene fremover vil velge disse mekanismene fremfor de gamle.

Verre for hyttefolket
Hva har så dette med landets fritidsboliger å gjøre? Jo, denne sjablongmessige vurdering skal på grunn av manglende datagrunnlag ikke kunne brukes for fritidseiendommer. De må fortsatt takseres individuelt for kommende 10-årsperiode, etter de salgstakster kommunens takseringssystem etter individuell befaring finner frem til.

Det sier seg selv at dette vil kunne gi store individuelle utslag der beliggenhet og tomtestørrelse bestemmer takst. Selv uten strandlinje eller spesiell fjellbeliggenhet er ikke priser mellom 2 og 3 millioner uvanlig i dag. Med 7 promille skatteøre gir dette et årlig potensial for eiendomsskatt mellom 14.000 og 21.000 kroner, eksklusiv formueskatt.

Vår spådom er at dette kan få dramatiske utslag på sikt.

Allerede nå – under gammelt skatteregime- ser vi at kommunene Stranda, Gausdal og Hvaler har knesatt et hardt skattetrykk mot hytteeierne, til dels på kant med lovens bestemmelser. Og erfaringene skremmer også fra Arendal i 2010 og 2011, hvor avisene var fulle av historier om familier som var truet til å selge sine boliger og hytter etter en ny takseringsrunde for kommunal eiendomsskatt.

Her ble det på grunn av pressoppslag og stor politisk ståhei innført høye kommunale bunnfradrag for å bøte på situasjonen. Men med den nye lovpraksis som nå kan brukes fra 2014, ville neppe samme oppsiktsvekkende takster blitt satt på boligeiendommer, men kun på fritidseiendommene. Da ville selvsagt langt færre ha brydd seg.

Kommunale bunnfradrag som hyttefolket kunne hatt nytte av, blir det også mindre behov for når de fastboende får fordel av eget takstsystem.

Sosiale skjevheter
Hytta er ikke det samme som en aksjeinvestering på børsen, men det er likevel ikke urimelig at også hytteeiere bidrar med skatteinntekter til sin vertskommune. En moderat beskatning kan derfor være rimelig.

Bør ikke bidragene da stå i stil med de kostnader hyttefolket etter et nettoregnskap måtte påføre kommunen, mer enn at de først og fremst skal være en melkeku?

Da er vel likebehandling det minste man kan be om? Og hva andre vil betale for en eiendom, sier ikke noe om din reelle skatteevne.

Eiendomsskatten slår sosialt skjevt ut: Lavinntektsgrupper som pensjonister, trygdede, og ungdom som arver en eiendom, kan systematisk bli presset vekk fra eiendomsmarkedet fordi skattebelastningen blir for høy. Eiendommer innkjøpt år tilbake under langt rimeligere pris- og skatteregimer kan gi en kraftig skatterekyl ikke alle kan klare. Agderforskning viste her i egen rapport fra 2013 at eiendomsskatt er en stor belastning for svakerestilte grupper i fylket.

Får vi svar ?

Norges Hytteforbund organiserer over 20.000 medlemmer landet over, og arbeider for at så mange som mulig skal kunne oppnå hyttedrømmen.

Overdreven skattlegging må ikke få ødelegge dette! Vi vil utfordre politikerne til å fjerne den diskriminering hyttefolket nå kan utsettes for. Hvilket svar får vi fra den nye Regjeringen? Har Siv Jensen og Jan Tore Sanner helt glemt sine tidligere utsagn om eiendomsskatt?