Hvem har satt disse sporene?

Gemini.no

Kanskje kommer du over spor i snøen på påsketuren. Her finner du noen av de mulige kandidatene.

For mange er påska forbundet med skiturer; korte turer i skogen eller lengre turer i fjellet. De heldigste får oppleve glimt av hare eller rein. De fleste av oss må imidlertid nøye oss med å gjette hvilke dyr som har vært her. Hvem som har satt sporene.

Av våre pattedyr er det stort sett bare ekorn og rein som er mest aktive på dagtid, de øvrige har sine aktive perioder i demring og skumring.

Sporene vi oftest krysser

Av de vanligste sporene i skogen opp mot fjellet er: ekorn, hare, rev og elg. I skrinn fjellbjørkeskog synes groper i snøen etter orrfugl og ryper som har overnattet under snøen. I fjellet finner vi hovedsakelig spor etter rein; ferske eller gamle tråkk. Et fåtall av oss er heldige og oppdager spor av jerv og ulv.

Et par centimeter tykt snølag på hardt underlag som skare eller en isflate, gir klare og markerte spor.

I løs snø utviskes selve sporet ved at løssnø faller nedi, eller at de står som dype hull. Etter mildvær smelter kantene raskt bort, og en blir lett narret til å tro at sporet stammer fra et større dyr enn det egentlig er.

Klovdyr eller dyr med poter

Klovdyr i skog og fjell er hjortedyr som elg, rådyr og rein. De trår bare på tåspissene av de to fremste tærne. De to bakre, bitærne, er små og festet lengre opp på fotens bakside og setter vanligvis ikke merker. Hos rein sitter disse så lavt at de setter merker selv på hardt underlag. Derfor er reinens spor lett å bestemme.

Reinen har brede klover med tett behåring imellom. Dette virker som en liten truge og dyrene tråkker ikke så lett gjennom hard snø som de andre hjortedyrene.

Elgspor. Foto: Thinkstock

Elgen, skogens konge og det største hjortedyr som finnes, setter store spor etter seg. Sporene er lette å kjenne igjen på de nesten rektangulære avtrykkene etter de lange og spisse klovene. Bildet viser en elg som har gått på vei. Sporene hos voksne er 13-15 cm langt og 11-13 cm bredt. På mykt underlag kan også bitærne gi spor. Ekskrementene er lett å kjenne igjen på form og farge. De er litt avlange, 2-3 cm lange og 2 cm brede, er gulbrune og ligger i små hauger.

Dyr med poter og klør

Harespor. Foto: Thinkstock

Hare er lett å kjenne igjen på de regelmessige sporgruppene; to små smale forfotspor som står på linje et stykke bak hverandre og to store bakfotspor som står ved siden av hverandre. De lange bakbeina slenges foran frambeina. Følger en et harespor, fører det gjerne til busker og trær hvor dyret har bitt av kvister med knivskarpe kutt. Her ligger det også ofte igjen 1 til 2 cm runde, litt flattrykte gulbrune ekskrementer.

Denne vinteren er det harespor «overalt» i Midt-Norge. En av harens farligste fiender, rødreven, spiser i stor grad smågnagere som klatremus og markmus, som det er mange av i år, og flere harer blir spart.

Ekornspor. Foto: Thinkstock

Spor etter smågnagere synes som fine filigransmønstre av sporløyper som ofte ender i et hull i snøen. Dyrene holder til i luftrommet mellom bakken og snøen; det subnivale luftrommet. Det kreves imidlertid spesialkunnskap for å avgjøre hvilke arter det dreier seg om.

Spor etter Ekorn ligner harespor, men er mye mindre. Dessuten settes de små forfotsporene ved siden av hverandre. Ekornspor ender alltid ved et tre.

Revespor. Foto: Thinkstock

Rødrev og hund kan være vanskelig å skille på sporene.

Spor etter en ung hannulv som i påska 1998 vandret fra Trysilområdet over Brennfjellet i Endalen til Trollheimen. Foto: Olav Hogstad

Sammenlignet med et hundespor virker revesporet litt mer langstrakt og spinkelt. I løs snø går reven som oftest mer rettlinjet enn hunden. På fast underlag traver både rev og hund avgårde med kroppen på skrå slik at det dannes skråttstilte sporpar.

Ulvens spor forveksles lett med spor etter en stor hund. Klomerkene er som oftest kraftigere og spissere enn hundens.

Forfotsporet hos en voksen ulv er omtrent 10-12 cm langt og 10 cm bredt.

Bildet viser trespor etter jerv, det vil si at en av bakføttene settes i ett av forfotsporene. I dyp snø beveger jerven seg ofte i sprang, og da er parspor det vanligste. Foto: Olav Hogstad

Jerven er en delvis sålegjenger og bare avtrykk av den forreste del av foten synes. Sporet virker langstrakt og litt tilspisset.