Stortinget har bedt om at blyhaglforbudet skal endres slik at det igjen blir tillatt å bruke blyhagl til jakt utenfor våtmarksområder og skytebaner. Klima- og miljødepartementet har bedt oss om å sende på høring et forslag om regelendring som samsvarer med dette. Miljødirektoratet foreslår å opprettholde et forbudt mot å bruke blyhagl, men med unntak for jakt på noen spesifikke arter, og da hovedsakelig på arter som hører hjemme i skogen, på fjellet og over åpent vann. En slik innretning vil gjøre det enklere for jegerne å følge reguleringen og for myndighetene å følge opp med kontroll. Høringsfrist er 22. mai 2015.
Dagens og tidligere regulering
I 1991 ble det i Norge innført et forbud mot bruk av blyhagl ved jakt på ender, gjess og vadere unntatt rugde, altså et forbud som omfattet artene det vanligvis jaktes på i
våtmarksområder. Dette forbudet ble blant annet innført for å oppfylle Norges forpliktelser under RAMSAR-konvensjonen som søker å øke beskyttelsen av våtmarksområder som habitat for truede fuglearter. I 2002 ble det innført forbud mot bruk av blyhagl på skytebaner. For å få en ytterligere reduksjon i spredningen av bly, og som et tiltak for å nå det nasjonale målet om reduksjon av bruk og utslipp av miljøgifter, deriblant bly, ble et generelt forbud mot produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av blyhagl innført i 2005.
Blyhagl er i dag regulert i produktforskriftens § 2-2 som sier: «Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke blyhagl.»
Samtidig er blyhagl til jakt også regulert gjennom § 17 i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst hvor det heter at: «Under jakt og felling er det ikke tillatt å medbringe eller bruke blyhagl.»
Forslag til endring
Forbudet Norge innførte i 1991 var i utgangspunktet tenkt innrettet som et generelt forbud mot jakt i våtmarksområder. Myndighetene gikk bort fra en slik innretning da det er tusenvis av våtmarksområder og gråsoner knyttet til dette. Det ville være urimelig å forvente at jegeren til enhver tid skulle vite når man beveger seg inn i et våtmarksområde. På samme måte ville det være svært utfordrende for myndighetene å skulle føre tilsyn med hvorvidt skudd falt i våtmarker. Det ble derfor i 1991 i stedet valgt å formulere reguleringen rundt jakt på bestemte arter som lever i våtmarksområder fremfor å knytte reguleringen direkte til naturtypen våtmarksområder.
Den samme problemstillingen gjelder fortsatt. Miljødirektoratet mener det vil være best å ha et generelt forbud mot bruk av blyhagl, men med unntak som gjør det lovlig å bruke blyhagl på noen navngitte arter som hører hjemme i skogen, på fjellet og over åpent vann. En slik innretning vil gjøre det enklere for jegerne å etterleve regelverket og for myndighetene å kontrollere regelverket.
Det er til sammen åpnet for jakt på 56 arter i Norge i jakttidsforskriften. Hjorteviltet jaktes med rifle og av de småviltartene som man skyter med haglgevær vurderer vi at det er følgende aktuelle arter som hovedsakelig har sitt tilholdssted i skogen, på fjellet eller over åpent vann: Li- og fjellrype, storfugl, orrfugl, rugde, jerpe, duer, ærfugl, skarv, hare, rev, rådyr, jerv og gaupe. Bruk av blyhagl til jakt og felling av disse artene vil dermed medføre en begrenset bruk av blyhagl i våtmarksområdene.
Enkelte arter jaktes ikke først og fremst på grunn av matauke. Jakt på for eksempel kråke blir stimulert gjennom utbetaling av skuddpremie fordi de gjør skade på andre arters reproduksjon og næring. Minstekrav for skuddpremie på kråke er innlevering av kråkeføttene. Mesteparten av fuglen blir derfor ofte liggende igjen i naturen og kan bli spist av åtseletere og rovdyr. Dette vet vi kan gi blyforgiftning dersom kråka er skutt med blyhagl. Vi foreslår derfor ikke å åpne for bruk av blyhagl til denne type jakt.
En vesentlig del av jakt på ender og gjess foregår på innmark. Vi vet det er et sterkt ønske fra jegere om å kunne bruke blyhagl til slik jakt. Ettersom innmark i liten grad vil inkludere våtmarksområder foreslår vi å åpne for jakt på gjess og ender på innmark. Det er da viktig at det ikke skytes i retning av nærliggende våtmarksområder.
Vi mener reguleringen av blyhagl bør være todelt der bruk på skytebaner reguleres i produktforskriften, og bruk til jakt reguleres i forskrift om utøvelse av jakt, felling og
fangst.
Forslag til ny bestemmelse i produktforskriften:
§ 2-2. Blyhagl på skytebane:
Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebane.
Forslag til ny bestemmelse i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst:
§ 17 første ledd:
Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke blyhagl, med unntak for jakt på li- og fjellrype, storfugl, orrfugl, rugde, jerpe, duer, ærfugl, skarv, hare, rev, rådyr, og felling
av jerv og gaupe. Unntaket gjelder også for jakt på gjess og ender som oppholder seg på innmark, jf. friluftsloven § 1a.
Konsekvenser
Den foreslåtte endringen medfører at den årlige importen av blyhagl til Norge vil kunne nå samme nivå som i 2003/2004 da det var forbud mot bruk av blyhagl på skytebaner og til jakt på ender, gjess og vadere unntatt rugde. Den årlige registrerte importen av blyhagl tilsvarte da 240-260 tonn bly. Det er grunn til å tro at importen vil kunne nærme seg disse mengdene når det igjen åpnes for bruk av blyhagl.
Det finnes imidlertid alternative haglmaterialer uten bly som har vært i bruk lenge i Norge, og jegerne er nå er mer klar over farene ved bly inkludert risiko for mulig helseskade hvis man spiser blyskutt vilt. De negative konsekvensene av endringen reduseres dersom jegerne fortsetter å bruke de blyfrie alternativene. Endringen medfører nok uansett at bly fra blyhagl vil bli den definitivt største kilden til spredning av bly i miljøet, noe som gjør det vanskelig å nå det nasjonale målet som sier at bruk og utslipp av blant annet bly kontinuerlig skal reduseres med intensjon om å stanse utslippene innen 2020.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) finnes det ingen trygg nedre grense der en kan si at bly i blodet ikke er skadelig. I dag er det kjent at nivåer som tidligere ble ansett for å være trygge, kan gi et helt spekter av skader på ulike systemer i kroppen. Blyeksponering kan blant annet føre til økt blodtrykk og nyreskader og hemme den nevrologiske utviklingen hos barn, noe som igjen kan medføre økt hyppighet av lærevansker og atferdsproblemer.
For menneskelig helse er de negative konsekvensene ved en endring av blyhaglforbudet først og fremst knyttet til inntak av viltkjøtt skutt med blyhagl. Økt bruk av blyhagl til jakt vil gi økt inntak av bly for de som spiser blyskutt vilt. Bly medfører helseskader, og det vil være kostnader knyttet til slike skader. Det er imidlertid vanskelig å gi et godt tall for hva kostnadene vil utgjøre, og vi har derfor ikke gitt et slikt tall.
Det er vist at når blyhagl brukes til jakt kan fugler få i seg blyhagl som ligger spredt i naturen. Sammen med småstein og grus blir blyhagl sakte malt opp i kråsen. Dette fører til høye konsentrasjoner av bly i fuglenes blod, nyrer, lever og skjelett. Videre kan forgiftning høyere opp i næringskjeden skje når rovdyr eller åtseletere spiser et byttedyr som inneholder bly. Selv om vi vet at bly som spres på denne måten i næringskjeden kan medføre død hos eksempelvis ørn er det vanskelig å verdsette dette i kroner.
Vi har ikke tatt endelig stilling til hvordan vi vil føre kontroll med de nye bestemmelsene, men ser at håndheving vil bli en utfordring uansett utforming av ny regulering. Vi vurderer at det vil være enklere å håndheve en regulering knyttet til arter enn til områder.
Et av argumentene som brukes for å lempe på bruken av blyhagl er et ønske om å ivareta dyrevelferd for vilt, og et ønske om å legge opp til en human jaktutøvelse og en mest mulig effektiv avliving av viltet. Dette begrunnes i en vurdering av at blyhagl er den mest effektive hagleammunisjonen som er tilgjengelig når det gjelder å ta livet av byttedyrene raskt. Det er delte meninger og resultater rundt dette. I en fersk studie ble det ikke funnet noen forskjell mellom blyhagl og stålhagl når det gjaldt drepeevne og risiko for skadeskyting ved jakt på sørgedue.
Fordelen ved bruk av blyhagl er at de er rimelige, har gode allroundegenskaper og kan brukes til alle typer jakt med hagle. Kostnadene for stålhagl er sammenlignbare med
blyhagl, og stålhagl kan brukes ved mange jaktformer. I de tilfellene hvor stålhagl ikke er egnet vil blyhagl være rimeligere haglmateriale enn mer helse- og miljøvennlige
alternativer.
For mer utdypende konsekvensvurdering, se eget dokument.
Høringsfrist 22. mai 2015.
Frist for høringen er satt til 22. mai 2015. Miljødirektoratet ber om at høringspartene bruker skjema for elektronisk tilbakemelding på denne siden (http://www.miljodirektoratet.no/horing2015-1457). Det er også mulig å sende inn høringskommentarer skriftlig til Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485
Trondheim.