– En utbygging vil bety slutten for mange av oss

Fosna-Folket.no

Reineier Arvid Jåma har i flere år kjempet mot den planlagte vindkraftutbyggingen. Han er ikke overrasket over at utredningen nå fortsetter.

Statkraft, Agder Energi, NTE og TrønderEnergi er enige om å fortsette utredningen av et vindkraftprosjekt på 1000 MW i Midt-Norge, noe som ikke overrasker Jåma.

– Det var ikke så uventet. Foreløpig er det jo ikke tatt noen investeringsbeslutning, men for reindrifta sin del så vil det være tragisk om de finner ut at de skal gå videre med dette, sier Jåma.

Til tross for at aktørene nå skal i gang med en detaljregulering, håper reineieren at aktørene finner ut at en utbygging blir for kostbar.

Mister vinterbeiter

Han forteller at samene på Sør-Fosen vil miste om lag 33 prosent av vinterbeiteområdene dersom det blir aktuelt med en utbygging ved Storheia i Åfjord og Bjugn kommune.

– Etter den reinbestanden vi da kan ha i området så blir de resterende to tredjedelene av vinterbeitet for lite, og vi kan ikke utnytte de andre beiteområdene eller beitetypene til vinterbeiter. Det er dette vi har sagt i alle de år, både før, under og etter konsesjonene. Men det er ingen som forstår problematikken. Våre organer innen reindriftsforvaltning har sagt at dette vil bli en katastrofe for reindriften, sier Jåma.

– En utbygging vil være et overgrep ovenfor reindriften og for de sør-samiske reineierne på Sør-Fosen, mener han.

En utbygging er et overgrep ovenfor reindriften. Flere vil måtte slutte med rein dersom det blir noe av utbyggingen, det blir slutten for mange av oss. Vi må ha store landområder for reinen, og det er et ressursspørsmål for vår del.

– Et ressurspørsmål

Jeg har forståelse for at det også er et ressursspørsmål for vindkraftutbyggerne og storsamfunnet, men utbyggingen vil gå på bekostning av vår sørsamiske reindrift og kultur, sier Jåma.

Jåma er tydelig på utbyggingen vil føre til tap av beiteområder.

– Enkelte sier at dette er noe som vil gå seg til, og at reinen godt tåler utbyggingen og vindmøller i området, og peker blant annet på at det er blitt observert dyr oppe ved vindmøllene på Bessakerfjellet. Dyrene det er snakk om her er unge bukker som kan oppføre seg litt merkelig på den tida av året på høgsommeren. Simledyrene og kalvene vil aldri kunne stille seg opp slik, og det er nettopp simlene som skaper kalver og kjøttproduksjon, det er de som skal bevare flokkstrukturen. Dette er ikke en enkel situasjon, sier han.

Vil ha kompensering

Dersom det blir utbygging, så ønsker reineierne å ta i bruk nye beiteområder, og få en formell godkjennelse av disse, forteller Jåma.

– I dag benyttes områder som ligger sør og vest mot Fevåg og Hasselvika, som ligger vest for distriktsgrensa. Vi anser området som et område vi har hevd på, og reineiere før vår tid har brukt området uten protester fra grunneiere, men det kan jo endre seg dersom vi legger inn et formelt krav. Den dagen utbygginga blir satt i gang vil vi ha dette klart, sier Jåma.

Det finnes ikke andre områder på Fosen som kan benyttes uten at det blir konflikt med innmarksområder og jordbruksområder, mener Jåma.

– Hvis utbyggerne og samfunnet vil ha det slik, så får det bli slik. Vi må ha områder for reinen. Vi har ikke så stor produksjon, men vi har et visst antall tonn med kjøtt som vi produserer. Vi bruker heller ingen kunstig foring, reinen går ute på beite hele året rundt og tar grønn energi fra bakken gjennom lav og gress. Vi leverer et miljøkvalifisert produkt uten noen form for kunstig foring, sier Jåma.