40 prosent av vannet på Fosen har for dårlig miljøstand

Fosna-Folket.no
– Resultatene fra undersøkelsen viser at flere vannforekomster har for dårlig miljøtilstand

Nordre Fosen vannområde i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er ferdig med en rapport om tilstanden i vassdragene på Fosen. Vannområdet Nordre Fosen jobber etter EUs vanndirektiv, som ble gjeldene fra 2007.

– Hovedmålet er at alt vann skal nå «god miljøtilstand» innen 2021. Per i dag ser det ut til at 60 prosent av alt vannet på Fosen har god nok miljøtilstand. For de resterende 40 prosent må det settes i verk miljøtiltak for å nå målet om god miljøtilstand. Dette utgjør om lag 150 elver, bekker, innsjøer og kystområder. Et viktig steg i arbeidet er utarbeidingen av en regional vannforvaltningsplan som er på åpen høring fram til årsskiftet. Planen setter miljømål for alt vann, og foreslår miljøforbedrende tiltak. Planen vil ha store konsekvenser for kommunal forvaltning framover, skriver prosjektleder i Nordre Fosen vannområde, Ingrid Hjorth, i en e-post til Fosna-Folket.

Hun forklarer at på oppdrag fra Vannområdet Nordre Fosen (og Ørland kommune for ekstra undersøkelser på Ørlandet) har NIVA gjennomført miljøundersøkelser i 32 bekker og elver på Fosen.

– De mest påvirkede vassdragene i kommunene ble valgt ut til undersøkelsen. Undersøkelsene har omfattet målinger av næringsstoffer og tarmbakterier, undersøkelser av fisk ved hjelp av elektrisk fiskeapparat og undersøkelser av bunndyr. Artssammensetningen av bunndyr som steinfluelarver og vårfluelarver indikerer i hvilken grad vannet er forurenset. Undersøkelser med elektrisk fiskeapparat er viktig for å finne ut hvordan forholdene er for fisk. Et typisk problem i alle kommunene på Fosen er vegkrysninger som er vandringshindere for laks og sjøørret. For eksempel kan en vegkulvert med for lav vannstand hindre sjøørret i å passere, og dermed slipper ikke ørreten oppover i elva for å gyte. Dette kan være årsak for mange fisketomme bekker, forklarer prosjektlederen.

– Resultatene fra undersøkelsen viser at flere vannforekomster har for dårlig miljøtilstand. De viktigste kildene til forurensning på Fosen er avrenning fra jordbruksarealer og utslipp fra private avløpsanlegg. Vannkraftreguleringer og vegkrysninger er de viktigste fysiske inngrepene, sier hun.

Slik vurderer Ingrid Hjorth vanntilstanden i Fosen-kommunene. Leksvik er ikke med i undersøkelsene (Nord-Trøndelag):

Osen kommune

«Har mye bra vann. Det er lite forurensning av vassdrag, men settefiskanlegg og kraftproduksjon kan ha negativ innvirkning på økologien i elver og bekker. I følge rapporten er bestanden av sjøørret i Sætranselva redusert med 95 %, trolig på grunn av redusert vannføring i elva som følge av vannuttak til settefiskanlegget samt en vandringshindrende kulvert. Fiskesperren lenger opp stenger for all laksefisk opp til Setransvatnet. Disse fysiske inngrepene gjør at Sætranselva i rapporten klassifiseres med «svært dårlig økologisk tilstand»».

Roan kommune

«Roan kommune har også mye bra vann, men lite forurensning. Fysiske inngrep som følge av kraftproduksjon og settfiskanlegg er viktigere faktorer for den økologiske tilstanden i vassdragene. I følge rapporten klassifiseres Vikelva i Roan med «svært dårlig økologisk» tilstand. I følge rapporten er bestanden av laksefisk redusert med 90-100 % som følge av vannuttak til settefiskproduksjon. I Straumselva, Kvernelva, Hofstadelva og Bessakerelva ble det derimot funnet bra med fisk, og disse er heller ikke så påvirket av forurensning. Prestelva i Roan kommune er noe påvirket av avrenning fra jordbruksarealer. Deler av elva har også blitt rettet ut, og dette har negativ innvirkning på den økologiske tilstanden i elva».

Åfjord kommune

«Det er betydelige problemer med kloakkutslipp til Hubekken i Åfjord kommune».

Rissa kommune

«Nedre deler av Prestelva er svært forurenset, og bestanden av ørret er også svært redusert. Øvre deler av elva er mindre påvirket. Bubekken i Hasselvika og Flyteva som går ut i Botn har også reduserte bestander av laksefisk, men resultatene tyder på at disse ikke er like forurenset som Prestelva».

Bjugn kommune

«Området rundt Eidsvatnet er antakelig sterkt påvirket av forurensning fra jordbruksarealer. Eidselva har reduserte bestander av ørret og ål, som følge av forurensningen og utgraving og kanalisering av elva. I Bjugn kommune er det mange vandringshindrende kulverter som hindrer oppgang av laks og sjøørret, og vi håper at vegvesenet etter hvert vil prioritere opprydning i disse. Botngårdselva er spesielt viktig i denne sammenhengen. Her har kulverten under fylkesvegen stor effekt på lakseproduksjonen i elva».

Ørland kommune

«Ørland kommune består stort sett av intensive jordbruksarealer, og vannet er deretter. Elvene og bekkene på Ørlandet er sterkt forurenset av avrenning fra jordbruksarealene og utslipp fra private avløpsanlegg. Flertallet av bekkene er også påvirket av utretting og kanalisering, eller de er lagt i rør. Deler er Balsnesvassdraget er heldigvis fint! Det ble funnet gode forekomster av ørret ved Karlsenget. Dessverre er resten av elva nesten fisketom, antakelig på grunn av forurensning. Balsnesvassdraget med Stamselva og Dalabekken er vassdraget på Ørland med størst potensial, og her kan det være mulig å få til en god ørretbestand og større verdier knyttet til bruk av elva. Ørland kommune har satt i gang et prosjekt for å bedre miljøet i elva».

Må iverksette tiltak

– Målet er å iverksette mijøtiltak for å bedre mijøkvalitetn, sier Ingrid Hjorth.

Hun mener blant annet at det må ryddes opp i kulvertene som er på Fosen, som kan være grobunn for forurensning. Prosjektlederen mener også at minstevannsføringen i regulerte elver må opp. Dette slik at elver ikke skal tørke.

– I hver eneste elv er det foreslått tiltak. Man må vurdere om det er samfunnsøkonomisk, det skal ikke være for dyrt heller. Det må veies opp mot brukerinteresser, sier Hjorth.

– Det er kommunene sitt ansvar å iverksette tiltak. Det gjelder blant annet vannløp og kloakk, avslutter prosjektlederen.